Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:84 (2004-2005)
Innlevert: 19.10.2004
Sendt: 19.10.2004
Besvart: 27.10.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Opplæringsloven har i § 7-1 bestemmelser om skyss i grunnskolen. Der heter det at "elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda". Bestemmelsen åpner for skjønn og derved muligheten for uklar og ulik praktisering avhengig av bostedskommune.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at forskrifter/regelverk vedrørende skoleskyss så langt som mulig gir avklarende og lik behandling av skolebarn?

Begrunnelse

Innenfor samferdselssektoren arbeides det nå etter en nullvisjon vedrørende trafikkskader. Jeg forutsetter at Utdannings- og Forskningsdepartementet sammen med Samferdselsdepartementet samordner politikk og tiltak i forhold til opplæringslovens bestemmelser i § 7-1 om skyss og "farlig/vanskelig" skoleveg. Jeg går ut fra at begge departement samarbeider for om nullvisjon og skolebarns sikkerhet på skoleveg til og fra skolen. Jeg forutsetter at begge departement har som mål at forskrifter og retningslinjer skal være så tydelig og avklarende så mulig. Tydelig og avklarende retningslinjer vil sikre at ikke en kommune på grunn av vanskelig økonomi kan utøve "skjønn" som gjør at kommunens ansvar som skoleeier ikke blir ivaretatt. Tydelig og avklarende retningslinjer vil kunne sikre at elever får den trygghet på skolevegen som opplæringsloven § 7-1 er ment å gi dem. Etter mitt syn er det også naturlig at Utdannings- og forskningsdepartementet som nasjonal skolemyndighet tar hovedansvaret for slikt arbeid.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Opplæringsloven § 7-1 fastslår at elever som har særlig farlig eller særlig vanskelig skolevei har rett til gratis skyss uten hensyn til veilengden. Generelt kan følgende sies om forståelsen av denne bestemmelsen:

Om skoleveien er særlig farlig eller vanskelig må blant annet vurderes ut fra skoleveiens tilstand, klima, trafikkforholdene og forhold knyttet til den enkelte eleven. Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle der også den enkelte elevs alder og modenhet vil kunne ha betydning. Skoleveiens tilstand kan variere med årstidene. For eksempel kan høy hastighet kombinert med glatte vinterveier medføre ekstraordinær fare for trafikkskader. I slike tilfeller kan det være aktuelt med skyss deler av skoleåret. Loven krever at eleven utsettes for en fare som er utenom det vanlige, jf. lovens begrep "særleg". Den risikoen som skoleelever til vanlig utsettes for når de ferdes i trafikken, er derfor ikke tilstrekkelig for å få rett til skyss etter bestemmelsen. Kommunen kan velge å sette inn andre tiltak som fjerner de ekstraordinære faremomentene, for eksempel sørge for følge forbi særlig trafikkfarlige deler av skoleveien. På denne måten kan kommunen unngå at eleven både får behov for og rett til skyss på grunn av særlig farlig skolevei.

Det ligger i sakens natur at så mange forhold kan ha betydning når det gjelder skoleveiens risiko at dette vanskelig kan reguleres på annen måte enn gjennom utøvelse av et konkret skjønn i det enkelte tilfellet. På denne bakgrunn er det vanskelig å foreta generelle sammenligninger og problematisk å gi mer generell veiledning om hvor grensen bør trekkes. Det er en risiko for at en slik veiledning like gjerne kan føre til avsporing og feil avgjørelse fordi veiledningen ikke makter å fange opp de særlige forholdene i den enkelte situasjonen.

Et vedtak der skyss blir avslått kan av parten påklages til fylkesmannen. Hvis fylkesmannen i en slik situasjon omgjør vedtaket, er selvsagt kommunen rettslig forpliktet til å følge fylkesmannens vedtak.