Skriftlig spørsmål fra Heidi Sørensen (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:109 (2004-2005)
Innlevert: 22.10.2004
Sendt: 22.10.2004
Besvart: 05.11.2004 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Heidi Sørensen (SV)

Spørsmål

Heidi Sørensen (SV): All erfaring viser at helsestasjonene for ungdom og arbeidet som gjøres av helsesøstre er viktig for å nå ungdom, med informasjon og veiledning og for å kunne tilby fortrolige samtaler om vanskelige tema. Disse lavterskeltilbudene er også viktige for ungdom som trenger noen å snakke med om egen seksuell identitet og for unge lesbiske og homofile.
Hvordan er helsestasjonene for unge styrket for konkret å kunne tilby god veiledning og gi hjelp til unge lesbiske og homofile, og hvordan har man styrket helsesøstrenes arbeid?

Begrunnelse

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 25 (2000-2001) om levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile ble mye fokus gitt til temaer som omhandler helse og sosiale forhold. Det var en naturlig oppfølging av funnene i NOVA-rapporten fra 1999 om lesbiske og homofiles levekår og livskvalitet i Norge, hvor funnene viste at det var behov for å styrke tiltak og arbeid for å gi støtte til unge lesbisk og homofile. I den forbindelse ble det også, både i stortingsmeldingen og i innstillingen fra komiteen referert til helsestasjonenes viktighet som lavterskeltilbud for ungdom. Antall helsestasjoner har økt gledelig i løpet av de siste 10 årene, og det er da viktig at tilbudet de skal gi er av god kvalitet og med tilstrekkelige ressurser for de unge som bruker dem. Både helsestasjonene og helsesøstrene har mulighet til å kunne gi støtte til unge lesbiske og homofile som også sliter med ulike psykososiale problem. I og med at dette ble nevnt spesielt i stortingsmeldingen er det viktig å få fulgt opp at unge lesbiske og homofile faktisk har gode tilbud i form av disse tjenestene.

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Jeg har innhentet bidrag fra Helse- og omsorgsdepartementet som opplyser følgende:

"Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er viktig når det gjelder å nå ungdom med informasjon og veiledning og å kunne tilby fortrolige samtaler om vanskelige tema. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et helhetlig lavterskeltilbud til barn og ungdom 0-20 år og reguleres av forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tilbudet skal bl.a. omfatte forebyggende psykososialt arbeid, rådgivning, veiledning, opplysningsvirksomhet og miljøarbeid i skolen samt bistand og undervisning i den utstrekning skolen ønsker det. Blant sentrale temaer i tjenestens informasjons- og veiledningsarbeid er samliv, seksualitet og prevensjon. Videre skal tjenesten ha særlig oppmerksomhet på ungdom ved problemer knyttet til kjønnsidentitet og seksualitet.

Sosial- og helsedepartementet har initiert og finansiert undervisningsmateriell og informasjonshefter utviklet av Læringssenteret og som omhandler kjærlighets- og samlivsforhold på en likeverdig måte, og som henvender seg direkte også til lesbisk og homofil ungdom. Tiltaket er bidrag i å styrke samarbeidet mellom skole og helsestasjons- og skolehelsetjeneste og bidra til økt kompetanse i temaene samliv, seksualitet og prevensjon, herunder kjønnsidentitet. Fra høsten 2002 har høgskoler med helsesøster og/eller jordmorutdanning kunnet gi tilbud om etterutdanning i samliv, seksualitet og prevensjon. I etterutdanningen inngår temaet seksuell legning for å styrke helsesøstres/jordmødres kunnskaps- og veiledningskompetanse i møte med ungdom som søker sin identitet i forhold til seksuell legning samt i møte med lesbisk og homofil ungdom. Innen utgangen av 2004 vil ca. 1 600 helsesøstre/jordmødre ha gjennomført etterutdanningen. Veiledning og hjelp til homofil og lesbisk ungdom inngår med andre ord i helsestasjons- og skolehelsetjenestens generelle arbeid, herunder i et samarbeid med skole.

Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008 setter som mål en økning på 800 årsverk i planperioden til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Årsverkene skal gå til forebyggende psykososialt arbeid, og anbefales fordelt på ulike faggrupper for å søke å få en bred tverrfaglig kompetanse i tjenesten. Per 1. januar 2004 var 262 av de 800 årsverkene gått til tjenesten. Det er derfor fortsatt et stort potensial for kommunene til å kunne få økte ressurser fra nevnte opptrappingsplan til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det skal foreligge en politisk vedtatt plan for det psykiske helsearbeidet i kommunene. Planen skal omhandle psykososiale tiltak for barn og unge. Kommunen skal ha vurdert og omtalt målet om at 20 prosent av de øremerkede tilskuddene skal gå til barn og unge. Kommunens utbygging av psykososiale tjenester til barn og ungdom og økte ressurser til helsestasjons- og skolehelsetjenesten som bidrag til denne utbyggingen, vil kunne innebære en styrking av helsestasjonstilbudet til ungdom."