Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:130 (2004-2005)
Innlevert: 26.10.2004
Sendt: 27.10.2004
Besvart: 04.11.2004 av utenriksminister Jan Petersen

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Samme dag som det ble kjent at dr.Maathai tildeles Nobels fredspris, stemte Norge konsekvent ned Kenyas forslag til bedre vern av truede dyrearter på CITES-konferansen i Bangkok. Kenya stemte etter miljøorganisasjonenes anvisning i samtlige vedtak, mens Norge med ett unntak stemte motsatt. Det hevdes nå fra miljøorganisasjoner at Norge saboterer nobelprisvinnerens arbeid.
Kan utenriksministeren redegjøre for grunnlaget for Norges voteringer, og svare på om det er hold i anklagene om sabotasje?

Begrunnelse

Kenya har lenge vært kjent som en spydspiss i kampen for å ta vare på truede dyrearter og deres leveområder. Landet er et av de få utviklingsland som årlig bevilger store pengebeløp til CITES-konvensjonens "Trust Fund", og leverer årlige rapporter til CITES-sekretariatet. Kenya har vernet opp mot 10 pst. av landets totale areal, fordelt på 22 nasjonalparker, 24 nasjonalreservat og 10 marine verneområder, og Wangari Maathai har proklamert økt satsing og opprettelse av nye naturreservat. Allerede dagen etter at nobelprisen ble kunngjort erklærte Maathai "krig mot farmere og tømmermenn som har voldtatt de viktige skogsområdene rundt Mount Kenya, og høstet sjeldne arter fra fjellet".
Ved konsekvent å stemme ned alle forslag fra Kenya som ville styrket vernet av landets viktigste naturresurser og (via turisme) inntektskilder, saboterte Norge på denne konferansen nobelprisvinner dr.Wangari Maathais viktige og høyt prisede arbeid for å ta vare på landets truede dyrearter, samt underminerte Kenyas økonomi ved å svekke grunnlaget for økoturisme, som er landets viktigste inntektskilde.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Til partsmøtet i CITES 2004 var det kommet i alt 50 forslag, såkalte listeforslag, om å oppføre arter eller bestander av dyr og planter på liste I, som gjelder forbud mot internasjonal handel, eller på liste II om kontrollert internasjonal handel.
Norge baserer stemmegivningen i CITES på organisasjonens egne kriterier og vitenskapelige råd for hvert enkelt listeforslag.
Kenya hadde fremmet tre listeforslag til partsmøtet. Ett forslag gjaldt afrikansk løve. Ingen av forslagene var anbefalt av CITES' sekretariat. Kenya trakk selv alle forslagene før de kom til avstemning.
Kenya hadde også fremmet seks andre forslag til vedtak. Av disse ble ett nedstemt (dvs. at det ikke fikk det nødvendige to tredjedels flertall), ett ble trukket, ett ble overført til en fast komité, mens tre forslag ble vedtatt med konsensus.
Det kenyanske forslaget som ble nedstemt gjaldt en anbefaling om forbud mot all internasjonal handel med produkter i 20 år fremover fra elefantbestander som i dag er oppført på liste II. Et annet element i dette forslaget tok opp at stater med bestander på liste I burde vente 6 år før de eventuelt foreslår overføring til liste II. Kenya er selv blant disse statene. Disse to delene av forslaget ble behandlet samlet.
Norge var blant de 41 landene som stemte mot dette forslaget fordi liste II-bestandene er i god forfatning og befinner seg i land med velfungerende viltforvaltning. I likhet med flere afrikanske land, blant annet Sør-Afrika, Botswana, Namibia og Tanzania, er det norsk holdning at en forsvarlig og kontrollerbar handel med produkter fra disse elefantbestandene vil motivere befolkningen til å ta vare på bestandene og bidra til å redusere ulovlig handel og krypskytteri. Dette er i samsvar med prinsippet om bærekraftig naturressursforvaltning, som Norge også gjør gjeldende på andre områder.
Det er ingen motsetning mellom Norges stemmegivning i CITES og innsatsen til fredsprisvinner Wangari Maathai for bærekraftig utnyttelse av naturen. Påstandene om at Norge saboterer dr.Maathais arbeid er totalt grunnløse.