Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:144 (2004-2005)
Innlevert: 28.10.2004
Sendt: 29.10.2004
Besvart: 05.11.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Ny lov om frittstående skoler åpner for flere etableringer. Slik utvidet adgang øker også behovet for tilsyn. Et velfungerende tilsyn er avhengig av forskrifter som er tydelig og avklarende, og som av aktørene oppfattes som tydelig og avklarende. Utdannings- og forskningsdepartementet har nå grepet inn overfor 3 ulike private skoler, og sakene gir grunn til å etterlyse slike forskrifter med tilhørende retningslinjer.
Vil statsråden i samarbeid med frittstående skoler ta et initiativ for å gjennomgå og ev. supplere forskrifter og veiledning?

Begrunnelse

Mitt inntrykk er at det i forhold til et sentralt forhold som metoder og systematikk knyttet til telling og dokumentasjon av elever hersker uklarhet og usikkerhet hos tilsynsmyndighet, i departement og hos aktørene; dvs. de som driver frittstående skoler.
Mitt inntrykk er videre at det som finnes av forskrifter og retningslinjer legger til grunn et sjablongmessig syn der alle skoler detaljmåles likt uten hensyn til skolens faglige egenart.
Videre er mitt inntrykk av avregning av månedlig tilskudd ikke er fyldesgjørende og tydelig dokumentert slik at mottager selv kan kontrollere at det ikke gjøres feil. Jeg understreker for ordens skyld at dette jo er viktig både for å sikre at mottager får det som er riktig og at det ikke ved feil utbetales for mye til mottaker som er i god tro.
Jeg påregner at lov om frittstående skoler som nå gjelder hele grunnutdanningen vil gi økende etablering av slike skoler. Samfunnet totalt, myndigheter, skoledrivere og elever/foreldre vil være tjent med et kart og klargjørende regelverk som ikke etterlater tvil om hvordan regelverk skal oppfattes og etterleves.
Jeg håper statsråden vil ta initiativ til en drøfting med de organisasjoner som representerer frittstående skoler med sikte på å få plass slike klargjørende regler.
Det vil også kunne forhindre feilaktig saksbehandling og unødvendig tid til saksbehandling med eventuell etterfølgende prosess.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Tilbaketrekningen av godkjenningen til Minerva videregående skole etter privatskoleloven har ingen sammenheng med at regelverket ikke var tilstrekkelig "tydelig og avklarende". De to andre skolene det siktes til i spørsmålet finner jeg det ikke riktig å kommentere før det foreligger endelig vedtak i disse sakene.

Friskoleloven, som trådte i kraft 1. oktober 2003, gir departementet større mulighet til kontroll og tilsyn med bruk av statstilskudd enn det privatskoleloven gjorde. Jeg viser i denne sammenheng særlig til friskoleloven § 1-4 som begrenser adgangen til å drive annen virksomhet, §§ 2-2 og 2-3 som bl.a. omhandler registreringsplikt i Enhetsregisteret, §§ 6-2 og 6-4 hvor forbudet mot å bruke statstilskuddet og skolepengene på en måte som ikke fullt ut kommer elevene til gode er tydeliggjort og § 7-2 om tilsyn.

I forskrift om budsjett, regnskap, kontroll og revisjon for friskoler som får statstilskudd etter lov om frittstående skoler (friskoleloven) av 25. september 2003 er det ikke foretatt realitetsendringer som følge av den nye friskoleloven. Jeg tar sikte på å sende ut forslag til ny forskrift på dette området på alminnelig høring i løpet av denne måneden. Både friskolene og deres organisasjoner vil da være blant høringsinstansene.

Når det gjelder forvaltningen av tilskuddsordningen, kan jeg opplyse at det i begynnelsen av hvert år sendes ut et tilskuddsbrev til alle frittstående skoler i Norge. I dette tilskuddsbrevet framgår satsene for det året som kommer, eventuelt henvises det til hvor satsene finnes. I tillegg redegjøres det for hvordan tilskuddet beregnes. Som et vedlegg til dette brevet følger det prognose over hvilke elevtall hver av skolene vil motta tilskudd for fram til elevtellingen i april. Vedlegget viser antallet elever under hver av studieretningene, eventuelt fordelingen på barne- og ungdomstrinn for grunnskolen. Det framgår også hvor stort tilskudd hver enkelt skole vil få for våren dersom prognosetallet også blir det reelle tallet.

I juni sendes det ut ett oppgjørsbrev til alle frittstående skoler i Norge. I dette brevet framgår det hvilket tilskudd som er gitt, samt hvilket elevtallsgrunnlag dette bygger på. Tidligere var det praksis å sende ut oppgjørsbrev en gang i året, hver vår. Departementet har de siste årene begynt å sende ut foreløpige oppgjørsbrev også for høsten (sendes ut i desember). Dette er ett ledd i å gjøre det enklere for skolene å kunne kontrollere at de har mottatt den statsstøtten de skal ha.