Inger S. Enger (Sp): Ved behandling av St.meld. nr. 48 Kulturpolitikk fram mot 2014, blir det enstemmig tilrådd at Per Gynt-stemnet blir vurdert som en festival med knutepunktstatus på tvers av sjangrer. Ibsenåret 2006 er en viktig milepæl for Per Gynt-stemnet.
Når vil statsråden følge opp Stortingets vedtak for vurdering av Per Gynt-stemnet som sjangerovergripende knutepunktfestival, slik at de får mulighet til å utvikle arrangementet med et foreløpig høydepunkt i Ibsenåret?
Begrunnelse
I 2004 blei det 40. Per Gynt-stemnet arrangert på Vinstra i Gudbrandsdalen. Per Gynt-stemnet har gjennom mange år bygd seg opp fra et lite lokalt stevne til å bli en stor nasjonal kulturfestival. Om lag 25 000 personer deltar på ett eller flere arrangement under festivalen. 70 pst. av disse er tilreisende. Under årets stevne blei det gjort en markedsundersøkelse. Resultatet av den viser blant annet at Per Gynt-stemnet bidrar til en verdiskaping ca. 34 000 000 kr, billetter er ikke medregna. Stevnet gir altså store ringvirkninger til det lokale næringslivet, Per Gynt-stemnet har lykkes med å bli en motor i kulturbasert næringsutvikling i lokalsamfunnet. Som det står i St.meld. nr. 48: "Festivalane er utan tvil viktige dynamoer for det lokale kulturlivet og er med på å gje identitet til mange lokalsamfunn." Nettopp dette er Per Gynt-stemnet et godt eksempel på.
Per Gynt-stemnet i Gudbrandsdalen er valgt ut til å være en viktig aktør i Ibsenåret 2006, sammen med Bergen, Oslo, Skien og Grimstad. Det er tett kontakt med den nasjonale Ibsenkomiteen. Det er viktig å utvikle bredden og den faglige kvaliteten innenfor: Scenekunst, musikk, litteratur og kunst. Hovedfokuset i 2006 skal rettes mot:
- ny sceneproduksjon i kombinasjon med dansesatsing mot barn og unge
- Peer Gynt i en internasjonal markering av Ibsenåret.
I St.meld. nr. 48 står det: "For å nå fram til og skapa interesse hjå publikum må scenekunsten vera nyskapade og fremja kunstnarleg fornying og utvikling." Danseforstilinger når ut til et altfor lite publikum og bare til noen få steder. I Innst. S. nr. 155 (2003-2004) er det lagt vekt på å få dansen inn på nye arenaer, der det er behov for nytenking som inkluderer nye aktører og nye samarbeidsformer, ressurser til utvikling av fleksible spillesteder og styrka formidlingskompetanse. Dette er i tråd med profilen til Per Gynt-stemnet nye sceneproduksjon. Det vil bli en utendørs forestilling, som vil ta utgangspunkt i dans og nysirkus. Her skal det skapes nye uttrykk, grunnlagt på tradisjon og nytenking, og det skal dyrkes fram samspill på tvers av sjangrer. Sentralt står kunsten i møte med naturen.
Det er et ønske fra Ibsenkomiteen at Henrik Ibsens Peer Gynt ved Gålåvatnet skal være en del av Norges markering internasjonalt. I Innst. S. nr. 155 (2003-2004) blir det lagt vekt på at Norge som andre land, må gjøre seg nytte av de fortrinn det kulturelle feltet byr på og yte økonomisk og administrativ støtte til institusjoner, kunstnere og andre kulturarbeidere som ønsker å markere og profilere seg på en internasjonal, offentlig arena på en tydelig og godt synlig måte. Peer Gynt AS ønsker å gi av det som har bidratt til deres suksess. Ved å trekke ut, bygge på og nyutvikle ulike elementer i stevnet, kan de bidra til å markedsføre Norge på en moderne og unik måte med utgangspunkt i kulturarven vår.
I Innst. S. nr. 155 (2003-2004) heter det: "Komiteen viser til at Per Gynt-stemnet er en sjangerovergripende festival. Festivalen tar mål av seg til å være en attraktiv arena for kulturell nyskaping innen kunst, musikk, sceniske utrykk og litteratur. Komiteen mener at det bør vurderes å gi festivalen knutepunktstatus." På bakgrunn av planene Per Gynt-stemnet har for Ibsenåret, bør Per Gynt-stemnet få status som nasjonal knutepunktfestival i 2005. Det er særs viktig å ha en trygg økonomi i bunnen for at planene mot Ibsenåret skal være mulig å gjennomføre.