Skriftlig spørsmål fra Karita Bekkemellem (A) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:163 (2004-2005)
Innlevert: 05.11.2004
Sendt: 05.11.2004
Besvart: 11.11.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Karita Bekkemellem (A)

Spørsmål

Karita Bekkemellem (A): Ifølge opplæringsloven har elever med særlig farlig skolevei rett til skoleskyss uten hensyn til veilengde. I henhold til § 13-4 skal "kommunen oppfylle retten til reisefølgje og tilsyn for førskolebarn, grunnskoleelevar og vaksne".
Mener statsråden at lovteksten på en god måte sikrere elever med særlig farlig skolevei skyss til skolen i de situasjoner der det er nødvendig, og gir lovteksten kommunen tilstrekkelig myndighet til å fatte vedtak i saker som gjelder grunnskoleelever?

Begrunnelse

I Moss Dagblad kunne vi forrige uke lese om en elev i Rygge kommune som ikke har fått innvilget sin søknad om skoleskyss. Rådmannen i Rygge Kommune sier at kommunen gjerne skulle innvilget søknaden, men at de ifølge opplæringsloven ikke har mulighet. Skoleeleven bor 250 meter for nære skolen, men har en skolevei uten fortau der fartsgrensen er 80 km/t. En farlig vei defineres i Rygge kommune som en strekning hvor det er rasfare eller ulv.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Opplæringsloven § 7-1 fastslår at elever som har særlig farlig eller særlig vanskelig skolevei har rett til gratis skyss uten hensyn til veilengden. Generelt kan følgende sies om forståelsen av denne bestemmelsen:

Om skoleveien er særlig farlig eller vanskelig må vurderes i et bredt anlagt og konkret skjønn bestående av en rekke ulike kriterier. Blant disse nevnes skoleveiens tilstand, klima, trafikkforholdene og forhold knyttet til den enkelte eleven, herunder den enkelte elevens alder og modenhet. Skoleveiens tilstand kan også variere med årstidene. For eksempel kan høy hastighet kombinert med glatte vinterveier medføre ekstraordinær fare for trafikkskader. I slike tilfeller kan det være aktuelt med skyss deler av skoleåret. Loven krever at eleven utsettes for en fare utenom det vanlige, jf. lovens begrep "særleg". Den risikoen som skoleelever til vanlig utsettes for når de ferdes i trafikken, er derfor ikke tilstrekkelig for å få rett til skyss etter bestemmelsen. Kommunen kan velge å sette inn andre tiltak som fjerner de ekstraordinære faremomentene, for eksempel sørge for følge forbi særlig trafikkfarlige deler av skoleveien. På denne måten kan kommunen unngå at eleven får behov for rett til skyss på grunn av særlig farlig skolevei.

Lovens innhold gir følgelig det formelle grunnlaget for at elever med farlig skolevei skal få skyss når dette er nødvendig.

Når det gjelder henvisningen til presseoppslaget i Moss Dagblad, kan dette være en indikasjon på at de formelle rettighetene som følger av loven ikke alltid er kjent eller forstått, eller ikke blir fulgt i kommunen.

For å sikre at elever får skyss når de har krav på det vil jeg be Utdanningsdirektoratet benytte fylkesmennene som tilsynsinstans til å undersøke om alle kommunene har en klar forståelse av lovens skjønnstema. Hvis denne undersøkelsen viser at det er behov for en ytterligere klargjøring av skjønnsteamet i loven, vil jeg be direktoratet utarbeide en veiledning eller lignende om dette sammen med samferdselsmyndighetene.