Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:166 (2004-2005)
Innlevert: 05.11.2004
Sendt: 08.11.2004
Besvart: 15.11.2004 av justisminister Odd Einar Dørum

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Mener statsråden at en rullering/deling av ansvaret mellom flere politistasjoner for å følge opp kontakten med aktørene på "strøket" har like gunstige effekter som om én gruppe innen Oslo-politiet hadde hatt et slikt ansvar?

Begrunnelse

I 1991 ble Oslo-politiets prostitusjons- og hallikspanergruppe lagt ned. Den hadde da fungert siden 1982, med gode resultater. Noen hevder at dersom ikke gruppa hadde blitt lagt ned, ville ikke utenlandske, organiserte miljøer hatt så godt fotfeste som de har i dag, rett og slett fordi man da ville hatt langt bedre kunnskap om aktørene, utviklingstrekk og framtidige utfordringer. Det synes klart at fordelene med å ha én gruppe innen politiet med prostitusjons- og hallikvirksomhet som arbeidsfelt uansett er at man oppnår en kjennskap til, en nærhet til og forhåpentligvis en tillit til de prostituerte, som man åpenbart ikke kan få når ansvaret er fordelt mellom en rekke ulike tjenestemenn og stasjoner. Gunstige effekter av at ansvaret konsentreres og klargjøres vil videre kunne bli at man lettere kan forhindre vold og overgrep blant annet gjennom at man skremmer bort eller har bedre kontroll med særlig uønskede kunder. Dessuten kan det tenkes at man kan få flere til å ville vitne i volds-, hallik- og traffickingsaker og at politiet mer effektivt kan hindre kjøp av sex fra mindreårige gjennom at de fanger dem opp på et tidlig stadium. En annen effekt av den tidligere gruppa innen politiet var at de pågrep en rekke kriminelle personer, samt personer som hadde rømt fra institusjoner osv. Dessuten visste man mer om hva som var bakgrunnen til de kvinnene som solgte sex på "strøket".
At politiet sitter med denne førstehåndskunnskapen er også viktig for å få mer oppmerksomhet fra mediene, og på denne måten ansvarliggjøre sexkjøperne og hallikene spesielt og samfunnet generelt.
En annen svært viktig sideeffekt av en egen prostitusjons- og spaningsgruppe vil kunne bli at man får informasjon om annen organisert kriminalitet, et område Regjeringen ønsker å satse mer på framover.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: I løpet av de siste årene har prostitusjonsmiljøet i Oslo endret seg drastisk. Det er ikke sikkert at de tiltakene som egnet seg på 1980-tallet er like velegnet i dag. Tidligere kunne man med forholdsvis enkle metoder holde oversikten og kontakten med de prostituerte. Prostitusjonsmiljøet i Oslo har blitt større. Dette gjelder både inne- og utemiljøet. I motsetning til tidligere ser man en langt større representasjon av andre nasjonaliteter, økt bruk av vold og trusler, økt hallikvirksomhet og ikke minst at denne kriminaliteten er preget av bakmannsvirksomhet som er godt organisert. Den beskrevne situasjon fordrer langt større fokus på et samarbeid både tverrfaglig i politiet og tverretatlig med bl.a. helse- og sosialmyndigheter og ulike frivillige organisasjoner.

Det er politimesterens ansvar å gjennomføre en forsvarlig ressursbruk i politidistriktet og prioritere mellom oppgavene. Dette ansvaret gjelder også politiets organisering av arbeidet mot kriminalitet og ordensforstyrrelser. I løpet av disse årene har Oslo politidistrikt opptil flere ganger endret sin organisasjon for å oppnå en mer optimal utnyttelse av ressursene ut fra endringer i kriminalitetsbildet. På bakgrunn av disse krav til endringer har spesialseksjonene Organisert kriminalitetsseksjon og Utlendingsseksjonen, i samarbeid med Grønland og Sentrum politistasjoner, videreført og videreutviklet det arbeidet politiet i Oslo skal gjøre for å iverksette etterforskning mot halliker og andre bakmenn, samt å beskytte de prostituerte, dersom de utsettes for overgrep eller annen kriminalitet.

Jeg har tillit til at politiet foretar de nødvendige tiltak for å bekjempe organisert kriminalitet, hallikvirksomhet, vold og overgrep i prostitusjonsmiljøene. Samtidig har jeg tillitt til at politiet foretar løpende vurderinger av hvilke tiltak som skal iverksettes. I denne forbindelsen vil jeg peke på at det i disse dager pågår en straffesak i Oslo tingrett, der påtalemyndigheten etter omfattende arbeid fra politiets side har funnet å kunne tiltale åtte menn i forbindelse med handel med mennesker og hallikvirksomhet. Etter min oppfatning viser dette nettopp at politiet arbeider målbevisst for å avdekke og straffe bakmennene i denne form for organisert kriminalitet. Også politiets nylig gjennomførte aksjon mot bestemte prostitusjonsmiljøer i Oslo, viser dette bl.a. avdekkingen av antatt hallikvirksomhet i et nigeriansk prostitusjonsmiljø.

Den tidligere "prostitusjonsgruppen" som politiet nedsatte i 1982 for å skaffe seg best mulig oversikt over prostitusjonsmiljøet i Oslo, har etter hvert blitt løst opp til fordel for et nytt nettverk innen Oslo politidistrikt som på en mer optimal måte skal gjennomføre så vel oppsøkende virksomhet som aktuelle etterretnings- og etterforskningstiltak. Oslo politidistrikt har på denne måten tilpasset seg den utfordringen det er å jobbe aktivt opp mot nevnte miljø, samt å imøtekomme de pålegg som er gitt i Regjeringens Handlingsplan mot handel med kvinner og barn.

Jeg vil til slutt bemerke at man i Oslo politidistrikt de siste årene har drevet opplæring av sine mannskaper i hvordan aktuelle personer skal kunne beskyttes. Dette bidrar til at det i dag er et langt høyere antall tjenestemenn/-kvinner enn tidligere som arbeider målrettet mot denne aktuelle gruppen.