Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:174 (2004-2005)
Innlevert: 08.11.2004
Sendt: 09.11.2004
Besvart: 12.11.2004 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): I oppslag på Dagsrevyen fredag 5. november var det oppslag om en kurder gift med en norsk jente fra Bø som hadde fått avslag på søknad om arbeids- og oppholdstillatelse ved familiegjenforening.
Er det ikke riktig at søkers forespeilte inntekt skal tas med når underholdskravet skal vurderes, og vil ikke det telle i denne saken; hva vil statsråden foreta seg for å unngå at andre familier kommer opp i en liknende situasjon?

Begrunnelse

Begrunnelsen for underholdskravet er, slik jeg har forstått det, todelt. Kravet skal forebygge tvangsekteskap ved å unngå isolasjon for den herboende og sikre at den familiegjenforente ikke blir en økonomisk belastning for fellesskapet. Slik saken er presentert gjelder ingen av disse forholdene den angjeldende saken da de både har vært gift og bodd sammen i to år, samt at den familiegjenforente har inntekt på ca. 300 000 kr, det vil si langt over underholdskravet. Slik jeg forstår regelverket sies det eksplisitt at familiegjenforentes inntekt skal telle med når underholdskravet skal vurderes. I tillegg finnes det rom for å ta menneskelige hensyn? Jeg er derfor interessert i å få opplyst hvilke vurderinger og praksis som ligger til grunn for UDI sine vedtak i slike saker.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Som representanten er kjent med kan verken jeg eller andre medlemmer av Regjeringen instruere Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda om prioritering, lovtolking, skjønnsutøvelse eller avgjørelsen i enkeltsaker etter Utlendingsloven. Dette følger av en lovendring som trådte i kraft i januar 2001 vedrørende omorganisering av utlendingsforvaltningen.

Jeg kan imidlertid på generelt grunnlag si noe om regelverket og enkelte endringer fra senere år knyttet til underholdskrav ved familiegjenforening med norsk ektefelle/samboer.

For å få innvilget familiegjenforening stilles det krav til sikret underhold. Kravet til inntekt tilsvarer lønnstrinn 1 i Statens lønnsregulativ. Per 1. mai 2004 tilsvarer dette en inntekt på NOK 167 500 i året. Det er brutto inntekt som legges til grunn ved vurderingen.

For gjenforening med norsk ektefelle/samboer er det pr. i dag adgang til å dispensere fra underholdskravet, men ikke dersom en av ektefellene er under 23 år. Der ektefellene er under 23 år, vil imidlertid utlendingsmyndighetene foreta en konkret vurdering av om det foreligger særlig sterke menneskelige hensyn i den konkrete saken som tilsier at det skal dispenseres fra underholdskravet. Dette er imidlertid ment som og praktiseres som en snever unntaksregel.

Kravet til underhold kan som hovedregel enten oppfylles av hver av ektefellene eller av ektefellene i fellesskap. Også fremtidig arbeidsinntekt kan legges til grunn, såfremt det foreligger et konkret arbeidstilbud. Dersom en av ektefellene er under 23 år må imidlertid kravet til underhold oppfylles av den herboende referansen, og ikke av den som søker familiegjenforening.

Det ligger flere hensyn bak kravet om underhold. Det anses til det beste både for staten og innvandrerne selv at de kan forsørge seg selv eller bli forsørget. Det er videre ønskelig å ha regler som ikke i vesentlig grad er mer liberale enn andre lands regler, for å sikre en balansert innvandring. Videre er hensynet til bekjempelse av blant annet tvangsekteskap og proformaekteskap viktig.

1. november 2003 ble flere av reglene om underholdskrav endret, i hovedsak for å bekjempe tvangsekteskap. Endringene gikk i korthet ut på at det ble innført eller fjernet adgang til å dispensere fra underholdskravet der en av ektefellene er under 23 år, at det ikke vil være mulig å stille garanti fra tredjeperson for å oppfylle kravet der en av ektefellene er under 23 år og at underholdskravet må oppfylles av herboende referanse der en av ektefellene er under 23 år.

Bak forslagene ligger en antagelse om at jo yngre partene er, dess vanskeligere er det å motstå press fra familien. Ved å innskrenke adgangen til familiegjenforening gjennom å stille slike krav til underhold, ønsket Regjeringen å redusere ekteskapspresset for den yngste gruppen av de som utsettes for tvangsekteskap. Bakgrunnen for at ansvaret for oppfyllelse påligger herboende, er at bl.a. inntektsforhold på søkers side vil kunne være vanskelige å kontrollere med tanke på økonomiske proformaløsninger.

Reglene ble den gang gitt helt generelt, selv om man kunne se at reglene ville kunne slå urimelig ut i noen tilfeller. Det ble derfor vist til det generelle unntaket fra underholdskravet, om at dersom særlig sterke menneskelige hensyn tilsier det, gis tillatelse selv om ikke underholdskravet er oppfylt. Som nevnt ovenfor, er dette ment som en snever unntaksregel.

Det vil i 2005 bli lyst ut et eksternt forskningsoppdrag med sikte på å evaluere de ulike endringene som ble gjort i forhold til underholdskravet i 2003. Jeg vil da få et grunnlag for å vurdere om de ulike tiltakene har virket etter sin hensikt, og samtidig om reglene i uforholdsmessig mange saker har fått urimelige konsekvenser.

Jeg vurderer også for tiden ytterligere endringer i kravet til underhold. Et forslag vil bli sendt på høring ved årsskiftet.