Skriftlig spørsmål fra Kjetil Bjørklund (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:175 (2004-2005)
Innlevert: 08.11.2004
Sendt: 09.11.2004
Besvart: 16.11.2004 av landbruks- og matminister Lars Sponheim

Kjetil Bjørklund (SV)

Spørsmål

Kjetil Bjørklund (SV): Ny tomtefestelov svekker bruksretten i statsallmenningene. Vestre Slidre kommune er den kommunen i landet som har mest aktiv støling, med ca. 300 støler innenfor 200 km2. Leieinntektene fra 600 tomtefestere har vært vesentlig for at både stølsbrukernes, festernes og allmennhetens rettigheter skulle kunne ivaretaes. Hyttefestere får nå ved innføring av ny tomtefestelov eiendomsrett til arealer som før var en del av bruksrettene.
På hvilken måte vil departementet kompensere for dette bortfallet, økonomisk og praktisk?

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Jeg vil innledningsvis fremholde at innløsningsrett i statsallmenningene innebærer noe nytt. Det har tidligere ikke vært adgang til innløsning, og adgangen til salg av allmenningsgrunn har også vært sterkt begrenset i lovgivningen. Innløsningsrett i statsallmenningene var heller ikke foreslått av Regjeringen. Jeg viser her til Ot.prp. nr. 41 (2003-2004) side 36-37. Når innløsning i statsallmenningene likevel er vedtatt av Stortinget, reiser dette flere spørsmål både av økonomisk og praktisk karakter.

I hvilken grad innløsningsretten vil svekke bruksrettene i statsallmenningene gjenstår å se. Innløsning vil bety at det oppstår selveide parseller innenfor statsallmenningene, og man får derfor en ny naboproblematikk knyttet bl.a. til gjerdehold, beiting, setring mv. På den annen side er jo situasjonen den at tomtene og bygningene vil ha vært i bruk til fritidsformål i lengre tid. Det er eierforholdet til grunnen som endrer seg, ikke eierforholdet og bruksformålet til de aktuelle bygningene.

En stor del av festetomtene i statsallmenningene er punktfester. I de forskriftsendringene som trådte i kraft samtidig med lovendringene, er det gitt nærmere regler for innløsning av punktfester. Etter forskriften kan fylkesmannen (eventuelt skjønn) bl.a. bestemme hvor stor den innløste tomten skal være og hvilke rettigheter og plikter som skal gjelde mellom partene etter innløsningen dersom partene ikke selv blir enige om dette. Jeg siterer fra forskrift om tomtefeste m.m. av 8. juni 2001, med endringer av 15. oktober 2004, § 5 annet ledd bokstav d og e, hvoretter fylkesmannen (eller skjønnet) kan "d) fastsetje rett og plikt for innløysaren til å delta i drifta og finansieringa av fellesanlegg og fellestiltak som er etablert i området og som har vore og framleis vil kunne nyttast av innløysaren, og e) fastsetje slike særrettar som ved innløysing av punktfeste er naudsynte for å halde oppe bruken av bortfestaren sin attverande eigedom, og for at brukarar av den attverande eigedom ikkje skal påførast særskilt tap eller kostnad ved at punktfeste blir ei sjølveigande tomt".

Fylkesmannen skal under saksbehandlingen innhente uttalelser fra partene i festeforholdet, og for statsallmenningene er det bestemt at uttalelse også skal innhentes fra fjellstyrene og allmenningsstyrene.

Forut for en eventuell fylkesmannsbehandling, eller skjønn, vil imidlertid partene - Statskog og festerne - forhandle om avgrensing og arrondering av tomtene i punktfesteforholdene. Jeg har tro på at man i de aller fleste tilfelle vil komme frem til enighet og klare å etablere fornuftige relasjoner mellom de nye eierne og de bruksberettigede, der de nødvendige hensyn til bruksrettene blir ivaretatt.

Når det gjelder økonomien rundt innløsningssakene, kan jeg meddele at departementet nå vurderer spørsmål knyttet til disponeringen av innløsningssummene og finansieringen av statsallmenningsforvaltningen fremover.