Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:178 (2004-2005)
Innlevert: 09.11.2004
Sendt: 10.11.2004
Besvart: 16.11.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge (HL-senteret) bygger sin aktivitet på studier av Holocaust på den ene side og livssynsminoriteters stilling i Norge på den annen. Både navnet og HL-senterets vedtekter signaliserer stor avstand til krigens andre ofre; sigøynere, politiske fanger samt homofile og lesbiske.
Ser statsråden for seg et tilsvarende eget senter for denne gruppen, eller vil hun åpne opp for et mer inkluderende fagmiljø på Villa Grande?

Begrunnelse

HL-senteret er opprettet som del av det økonomiske kollektive oppgjøret staten inngikk med jødene og det mosaiske trossamfunn i Norge. Senteret skal forske på Holocaust samt menneskerettighetsbrudd begått mot religiøse minoriteter i Norge i dag.
Vi vil ikke bestride at jødene led det største kollektive og individuelle tapet under 2. verdenskrig. Imidlertid er det ikke rett å fortie de andre ofre; de homofile og lesbiske med rosa trekant, de politiske fangene med rød trekant samt sigøynerne med sort trekant. Opprettelsen av et Senter som kun skal ivareta én av gruppene, synliggjør nettopp på en sårende måte fraværet av de andre offergruppene. HL-senterets posisjon ville styrkes dersom det var mer inkluderende, samtidig som etterlatte og ofre i "den andre gruppen" ville oppleve det som et håndslag og en synliggjøring.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Den faglige aktiviteten i Villa Grande skal bygges rundt de to hovedpilarene forskning/dokumentasjon og formidling knyttet til Holocaust, folkemord, menneskerettigheter og minoritetsspørsmål. Forskningsmiljøet skal være tverrfaglig og representere en møteplass for studenter og forskere fra ulike fagmiljøer. Holocauststudier vil danne kjernen i et utvidet forskningsprogram, der Holocaust plasseres i et bredt sivilisasjonshistorisk perspektiv. Kjernen i formidlingsvirksomheten vil være utstillingen med tilhørende undervisning. Elever i ungdomsskolen og videregående skole vil være den primære målgruppen for senterets formidlingsaktivitet. Sammenlignet med andre forskningsinstitusjoner vil læring, dialogarbeid og formidling av kunnskap og holdninger ha en langt mer fremskutt plass i den samlede virksomheten i Villa Grande.
Deportasjonen av norske jøder til Auschwitz i 1942-43 utgjør det faglige og pedagogiske utgangspunktet for både forskningen og formidlingen i Villa Grande. Perspektivet på den faglige aktiviteten vil imidlertid favne langt bredere enn Holocaust, ved at jødeforfølgelsen blir sett i sammenheng med de mer omfattende rasepolitiske målsettingene som ble forfulgt og delvis realisert under den tyske okkupasjonen av Europa. Jødepolitikken vil bli behandlet i sammenheng med forfølgelsen av andre grupper som ble utsondret og drept på bakgrunn av politiske og biologiske kriterier.
Undertrykkelsen av nazismens politiske motstandere og de homofile blir tatt opp som en del av forfølgelsen av såkalte asosiale grupper, som satte inn kort tid etter nazistenes maktovertakelse i 1933. Videre vil overgrepene mot handikappede og deportasjonen og massakrene av sigøynerne bli behandlet som en parallell til jødeforfølgelsen.
Både forskningen og formidlingen vil samtidig plassere Holocaust i et historisk perspektiv av folkemord - en historie som startet med folkemordet på hereroene i Sørvest-Afrika i 1904, fortsatte med folkemordet på armenerne i 1915-1916, de folkemordliknende massakrer i Bosnia på 1990-tallet og endelig folkemordet i Rwanda.
Fagmiljøet på Villa Grande vil således ikke behandle overgrepene mot jødene isolert, men sette disse i sammenheng med nazistenes forbrytelser mot andre grupper og plassere dette i en historisk kontekst om folkemord.