Skriftlig spørsmål fra Rolf Terje Klungland (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:179 (2004-2005)
Innlevert: 09.11.2004
Sendt: 10.11.2004
Besvart: 19.11.2004 av olje- og energiminister Thorhild Widvey

Rolf Terje Klungland (A)

Spørsmål

Rolf Terje Klungland (A): I statsbudsjettet for 2005 avviser Regjeringen at det er mulig å innføre en ny generasjon kraftkontrakter for norsk industri.
Hva kan den kraftforedlende industrien vente seg av initiativ fra Regjeringen fremover?

Begrunnelse

Statsråden uttaler til Dagens Næringsliv 11. oktober at andre departement enn Olje- og energidepartementet må ta ansvar for situasjonen i Mo i Rana, etter at kraftkontraktene for industrien på stedet utgår i 2005. Bare i Mo i Rana står 2 000 industriarbeidsplasser i fare.

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: Ved behandlingen av St.meld. nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerheten for strøm mv. ba Stortinget Regjeringen om å "ta initiativ til å utrede en ny generasjon kraftkontrakter for kraftforedlende industri, tilpasset industriens behov for kraft til konkurransedyktige priser og med klare energieffektiviseringsmål innenfor EØS-regelverket".
Regjeringen har gitt sin vurdering i årets budsjettproposisjon. Gjennomgangen av EØS-reglene viser at det ikke er mulig for staten å gi industrien nye kraftkontrakter med vilkår under markedsvilkår, ved å innta krav knyttet til energieffektivisering eller forsyningssikkerhet. Prisavslagene må i tilfelle tilsvare de reelle kostnadene for bedriftene.
I tillegg til EØS-avtalens bestemmelser, har Regjeringen lagt vekt på at langsiktige kraftkontrakter er lite fleksible og lite målrettede. Industribedriftene er forskjellige, og etter Regjeringens vurdering vil en ordning basert på energiopsjoner kunne fungere bedre enn standardiserte kontrakter. Den grunnleggende ideen bak energiopsjoner er at industrien skal levere en garantert tørrårssikring gjennom et marked for energiopsjonsavtaler organisert av den systemansvarlige.
Eventuelle energiopsjoner kan gi en fortjenestemulighet for industrien og dermed være et bidrag til gode rammevilkår for fremtidig industridrift. Prosessindustriens Landsforening stiller seg positiv til slike opsjoner. Statnett SF som systemansvarlig arbeider videre med dette i samarbeid med Prosessindustriens Landsforening, øvrige aktører i markedet og Norges vassdrags- og energidirektorat.
De siste gangene Stortinget behandlet spørsmålet om nye kraftavtaler på slutten av 1990-tallet, var det bred politisk enighet om at tilbudet om nye avtaler skulle være en overgangsordning, og at bedriftene i økende grad måtte sikre sitt kraftbehov innen ordinære markedsorganisatoriske rammer. Samtidig ble ordningen med å tildele kraft til nye prosjekter avviklet. Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 52 (1998-99) og St.prp. nr. 78 (1999-2000). Da regjeringen Stoltenberg la frem St.prp. nr. 78 (1999-2000), ble det opplegget som var vedtatt i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 52 (1998-99) foreslått justert på bakgrunn av innvendinger fra ESA.
Regjeringen legger stor vekt på at det konkurranseutsatte næringslivet skal ha gode rammevilkår. Dette er rammevilkår som også har stor betydning for kraftintensiv industri rundt om i Norge. Regjeringen har de siste årene sørget for store forbedringer av rammebetingelsene som norsk næringsliv står overfor. En målbevisst økonomisk politikk har bidratt til å senke rentenivået vesentlig og sørget for en mer tilpasset kronekurs. Omfattende skattelettelser, bl.a. gjennom avvikling av investeringsavgiften, og økt satsing på forskning og innovasjon i næringslivet vil ha stor betydning for våre konkurranseutsatte bedrifter. Norsk næringsliv generelt vurderer nå utsiktene som rimelig gode. Regjeringen legger vekt på at en positiv utvikling fortsatt understøttes i form av en ansvarlig politikk som legger til rette for styrking av konkurranseevnen i norsk økonomi.