Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:183 (2004-2005)
Innlevert: 10.11.2004
Sendt: 10.11.2004
Besvart: 15.11.2004 av fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): Flere har reagert på ressursene som blir benyttet for å kontrollere fiske og fangst, og det blir stilt spørsmål om ressursbruken står i forhold til de regel- og lovbrudd som blir avdekket.
Kan statsråden gjøre rede for hvor store summer som blir brukt på kontrollordningene i fiskerinæringen, og står de i forhold til det som blir avdekket og det som brukes til å kontrollere annen næringsvirksomhet, som for eksempel børshandel?

Begrunnelse

I fiskerinæringen reageres det på den sterke kontrollen de blir utsatt for. Fiskerinæringen en komplisert næring, med et omfattende og rigid regelverk. Det forutsetter en omfattende kompetanse og stor modenhet hos de som kontrollerer næringen.
Med stadig mer avansert overvåkning kan man stille spørsmål om rettsikkerheten til fiskerne er godt nok ivaretatt. I den forbindelse blir satellittovervåkning av fiskefartøyer dratt fram.
Fiskerne føler at det blir brukt enorme summer på å kontrollere dem, og stiller spørsmål ved ressursbruken i forhold til resultatene, særlig sett i forhold til at det er avdekket et omfattende rovfiske av russiske trålere i Barentshavet, uten at de norske myndighetene eller EU har gjort noe med det.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Representanten Bastesen fremholder i sitt spørsmål at flere har reagert på ressursene som blir benyttet for å kontrollere fiske og fangst, og at det blir stilt spørsmål om ressursbruken står i forhold til de regel- og lovbrudd som blir avdekket.

Når det gjelder ressursbruken, viser Fiskeridirektoratets årlige årsverkkartlegging at det ble anvendt 57,7 årsverk til kontrollarbeid i 2003, tilsvarende omkring 40 mill. kr. For 2004 forventes tallene å ligge noe høyere. I tillegg kommer ressurser medgått i Kystvakten, samt noe i fiskesalgslagene. Ressursbruken i Kystvakten særskilt til kontrollarbeid lar seg imidlertid vanskelig skille ut, idet Kystvaktens tilstedeværelse på havet fyller flere funksjoner samtidig.

Det er gitt en nærmere redegjørelse for kontrollarbeidet i vedlegg 3 til Fiskeri- og kystdepartementets budsjettproposisjon for budsjetterminen 2005. Her er det også tatt inn tabeller som viser antall inspeksjoner utført av henholdsvis Kystvakten (tabell 3.1) og Fiskeridirektoratet (tabell 3.2). For Kystvaktens del viser tabellen at 8,5 pst. av inspeksjonene i 2003 medførte en reaksjon i form av advarsel, anmeldelse eller oppbringelse, mens 5,7 pst. av direktoratets inspeksjoner i 2003 medførte en reaksjon i form av advarsel eller anmeldelse.

Ved vurderingen av hvilket omfang det bør være på kontrollen av fiskerinæringen, må man ta i betraktning at denne næringen er gitt adgang til å høste av en begrenset fellesressurs. Fiskeressursene skal forvaltes med sikte på å sikre størst mulig utbytte, innenfor de fastsatte målsettingene for fiskeripolitikken. Myndighetene har ansvar for å forvalte ressursene på vegne av fellesskapet, og graden av kontroll må være tilpasset det som er nødvendig for å sikre at høstingen foregår innenfor fastsatte kvoter og i samsvar med gjeldende regelverk for øvrig. Representanten Bastesens spørsmål om ressursbruken står i forhold til det som brukes til å kontrollere annen næringsvirksomhet er derfor etter mitt syn lite relevant.

Representanten Bastesen hevder også at norske myndigheter ikke foretar seg noe i forhold til det som beskrives som "et omfattende rovfiske av russiske trålere i Barentshavet".

Fiskeridirektoratet og Kystvakten har imidlertid i lengre tid utført undersøkelser og analyser, blant annet basert på opplysninger fra systemet for satellittsporing av fiskefartøy, for å bringe på det rene omfanget av fangst som unndras kvotekontroll. Vi arbeider videre aktivt innenfor Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon for å løse problemene knyttet til omlasting i Barentshavet, og man kom på kommisjonens siste møte i oktober d.å. et godt stykke lenger i dette arbeidet.

Begge parter var på dette møtet enige om at det eksisterer et betydelig uregistrert uttak av torsk, og at det er et prioritert mål å bruke alle mulige midler for å avdekke og forhindre disse ulovlighetene. Av konkrete tiltak som man ble enige om, nevner jeg en plikt for fiskefartøy til å rapportere innen 24 timer før omlasting finner sted og at fartøy som mottar fangst ved omlasting til havs pålegges satellittsporingsplikt på lik linje med fiskefartøy.

Man ble også enige om at dialogen med 3. land skal styrkes, for å få mer fullstendig informasjon om landing av fangst i andre land. Vi har allerede hatt kontakter både med EU-kommisjonen og enkelte EU-medlemsland for å få i stand ordninger for utveksling av informasjon om landing av fangst fra Barentshavet, og har dessuten bistått russiske myndigheter i forhold til å få på plass avtaler om kontrollsamarbeid mellom Russland og aktuelle 3. land.

Det er således ikke grunnlag for å hevde at norske myndigheter ikke har grepet fatt i denne problematikken.