Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:193 (2004-2005)
Innlevert: 12.11.2004
Sendt: 15.11.2004
Besvart: 22.11.2004 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Legemidlet Neurontin er ifølge mine opplysninger blitt tatt ut av blåreseptlisten. For enkelte har dette ført til en betydelig økning i utgiftene til å holde seg noenlunde friske og i arbeid. For dem med behov for høyere doser kan kostnaden komme opp i ca. 15 000 kr pr. år.
Er dette en tilsiktet virkning, eller vil statsråden bidra til å få Neurontin tilbake på blåreseptlisten?

Begrunnelse

En henvendelse fra en pasient med betydelige plager på grunn av en hodepine hun eller legene ikke kjenner årsaken til peker på de problemer hun selv og andre har fått etter at Neurontin ble tatt av blåreseptforskriften. Denne pasienten har tidligere vært utsatt for en fallskade og en påkjørsel med bil bakfra. Hun antar at dette kan være årsaken til hodepinen i dag, men mener at det også kan skyldes migrene. Hun har tidligere flere ganger havnet på legevakten eller Volvat og fått morfin på grunn av smerter, inntil hun traff en lege som gav henne Neurontin. Etter dette har hun vært frisk. Hennes behov for medikamentet koster henne 624 kr måneden fordi hun tar en relativt liten dose. Hun er nå i fullt, meget ansvarsfullt, arbeid. Uten medisinen hadde dette ikke vært mulig. Dersom hun må øke dosen blir kostnaden stor. Også andre i samme situasjon bruker medikamentet. Ikke alle disse har de samme muligheter som den nevnte kvinnen og vil ha svært store problemer med utgiftene til medisin etter at dette medikamentet ble tatt av blåreseptlisten.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Neurontin er et legemiddel som er godkjent for behandling av epilepsi, og er forhåndsgodkjent på generell refusjon etter blåreseptforskriften § 9 for denne sykdommen. Et generelt kriterium for opptak av et legemiddel på blåreseptlisten knyttet til blåreseptforskriften § 9, er at legemidlet er godkjent (har markedsføringstillatelse) for behandling av den aktuelle sykdommen/lidelsen. Godkjenning/markedsføringstillatelse innebærer at Legemiddelverket har godkjent legemiddelfirmaets dokumentasjon av produktets effekt, sikkerhet og kvalitet. Neurontin er ikke godkjent for behandling av smerter, og kan derfor ikke forhåndsgodkjennes for refusjon etter blåreseptforskriften § 9 for denne lidelsen. Jeg vil derfor presisere at Neurontin ikke er blitt tatt ut av blåreseptlisten, men at det bare er forhåndsgodkjent for behandling av epilepsi.

Departementet er imidlertid kjent med at pasienter med sterke smerter ofte bruker legemidler som i utgangspunktet ikke er ment til smertebehandling, men som har vist seg å kunne ha effekt mot smerter, for eksempel Neurontin. Regelverket knyttet til utgiftsdekning av legemidler mot smerter er strengt siden det ofte dreier seg om avhengighetsskapende stoffer og fordi legemidlene ikke alltid er godkjent. En del legemidler faller derfor utenfor regelverket for forhåndsgodkjent refusjon selv om de for enkelte pasienter kan ha god effekt mot smerter. Følgen er at tilbudet knyttet til utgiftsdekning av enkelte medikamenter mot smerte er mangelfull. Det er derfor grunn til å tro at legene i enkelte tilfeller har forskrevet legemidler mot smerter på blå resept utenom regelverket. Det kan altså være at legen har forskrevet Neurontin på blå resept etter sykdomspunktet epilepsi.

I behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2003 gav Stortinget sin tilslutning til at det iverksettes tiltak som kan gi legene bedre kunnskap om refusjonsvilkår samt at det ble utviklet tilsynsmetodikk på dette området. Rikstrygdeverket startet tidlig i 2004 med tilsyn der et begrenset antall leger på nasjonalt nivå ble kontrollert på basis av stikkprøver. Jeg antar at disse kontrollene og legens nye kunnskap om refusjonsvilkårene, har bidratt til en større grad av etterlevelse av regelverket. Dette kan innebære at enkelte pasienter som tidligere fikk generell refusjon for Neurontin ikke lenger får dette. Jeg ser imidlertid problemet med at legens etterlevelse av regelverket kan oppleves som en innskjerping av rettighetene hos pasientene med den følgen at legemidlene blir dyrere for den enkelte pasient.

Det framkommer i spørsmålet at hodeplagene til pasienten kan skyldes migrene. Rikstrygdeverket har informert departementet om at pasientene kan få refusjon for Neurontin etter forutgående søknad etter blåreseptforskriften § 10a (individuell refusjon) for migrene. Kravene er at legemidlene som er forhåndsgodkjente for refusjon etter blåreseptforskriften § 9 til bruk mot migrene, ikke har tilstrekkelig effekt eller har medført bivirkninger som gjør det umulig å fortsette behandlingen. Dokumentasjon fra legen for slike forhold må da legges ved søknaden.

Det kan også på generelt grunnlag søkes om dekning av deler av utgiftene til Neurontin med hjemmel i folketrygdloven § 5-22 (bidragsordningen). Under denne ordningen dekker folketrygden 90 pst. av utgiftene til legemidlet over et utgiftstak som i 2004 er på 1 500 kr. Hovedregelen for dekning etter bidragsordningen er at legemidlet skal være reseptpliktig og være godkjent i Norge.

På bakgrunn av flere henvendelser om refusjon for legemidler mot smerter, fikk Statens legemiddelverk i 2003 et oppdrag å utrede og eventuelt foreslå tiltak for et bedre refusjons- eller bidragssystemet for smertepasienter. Resultatene av denne utredningen og en helhetlig vurdering av problemstillingen vil omtales i legemiddelmeldingen som legges fram for Stortinget tidlig i 2005. Departementet har imidlertid hatt behov for å gjennomføre foreløpige forbedringer i refusjonsordningene for smertepasienter. I statsbudsjettet for 2005 er det for eksempel foreslått å gi vanlig bidrag over folketrygden for 90 pst. av utgiftene til apotektilvirket metadontabletter og morfinmikstur for bl.a. kroniske sterke smerter.