Skriftlig spørsmål fra Geir-Ketil Hansen (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:216 (2004-2005)
Innlevert: 17.11.2004
Sendt: 18.11.2004
Besvart: 24.11.2004 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Geir-Ketil Hansen (SV)

Spørsmål

Geir-Ketil Hansen (SV): Fra 2002 ble det innført en ordning med garantistillelse på 75 000 kr for drosjenæringa. Bakgrunnen var blant annet å bøte på uregulære forhold i næringa i enkelte sentrale strøk. Det viser seg at ordninga slår uheldig ut for de drosjesjåførene som arbeider i de mest marginale distriktene, som ofte har et mye mindre passasjergrunnlag og dermed vanskeligere for å stille slike garantier.
Vurderer statsråden å tillempe slik at ikke ordningen fører til at seriøse aktører i distriktene mister arbeidet?

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Med virkning fra 1. januar 2003 ble det ved iverksettelsen av yrkestransportloven innført krav til politiattest, faglig kvalifikasjon (kurs) og økonomisk garanti for å kunne drive drosjeløyve. Kravet til økonomisk garanti er sammenfallende med garantikravet som har vært gjeldende innenfor andre løyvekategorier (rutebuss, rutebåt, turvogn og godstransport) i en årrekke. Per i dag må det stilles en garanti på 75 000 kr for ett løyve.

Formålet med nevnte kvalifikasjonskrav er å sikre en rimelig sunn transportnæring, der kunder og leverandører skal føle trygghet når man inngår avtaler med de ulike aktører innen transportnæringen. Kravene må likevel balanseres opp mot andre hensyn, for eksempel at de ikke må settes så høyt at de representerer etableringshindre og blir en alternativ form for behovsprøving. Krav om garanti betyr at løyvet faller bort dersom garantikravet blir gjort gjeldende og det ikke kan stilles ny garanti innen en viss frist. Garantien kan kreves innfridd av alle som har forfalte, men ikke innfridde krav mot løyvehaver. Det gjelder både privatpersoner og offentlige myndigheter. Garantikravet sikrer tredjemanns interesser og kan bl.a. hindre at løyvehaver over lengre tid driver for kreditors regning uten at det får løyvemessige konsekvenser, slik man opplevde tidligere.

Innføring av bl.a. garanti i drosjenæringen (og i de andre transportnæringene) var ikke spesielt knyttet opp til drosjedrift i sentrale strøk. Det er da heller ikke saklig grunn til å la kreditorers muligheter til å kunne kreve innfridd garanti være avhengig av geografiske kriterier eller etter omsetningen på et løyve.

I forhold til de totale driftsutgifter for drosjeløyve vil garantiprovisjon for å opprettholde en garanti i den størrelsesorden det her er snakk om, ha liten betydning. Innføring av garantikrav har ført til inndragning av drosjeløyver på grunnlag av at løyvehaver ikke har hatt tilstrekkelig ryddig økonomi til at bank/forsikringsselskap har vært villige til å stille garanti. Departementet har ikke belegg for å trekke noen konklusjon om at problemer med garantistillelse er spesielt knyttet til utkanter.

Det har vært bred enighet om å innføre kvalifikasjonskrav. Dette gjelder også mht. garanti og størrelsen på garantien, der bl.a. løyvehavernes egen organisasjon Norges Taxiforbund gav sin tilslutning. At kravet om garanti nå virker etter hensikten og bidrar til en økonomisk sunnere næring ser jeg som positivt. Jeg ser ikke noe grunnlag for å legge opp til fritaksordninger eller behovsprøving av garantiordningen eller andre løyvekrav, som i realiteten vil bidra til en uthuling av løyveordningen.