Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:222 (2004-2005)
Innlevert: 18.11.2004
Sendt: 19.11.2004
Besvart: 26.11.2004 av olje- og energiminister Thorhild Widvey

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): I Sverige forhandles det om en styrt avvikling av Barsebäck II, basert på folkeavstemningsresultat for mange tiår siden. Med tanke på det nordiske kraftmarkedet og vår felles oppdekning, så vil stengningen av Barsebäck II få konsekvenser for energiforsyningen og prisnivået for norske forbrukere. Dette skjer i en tid med betydelig underdekning i både det svenske og det norske kraftmarkedet, og hvor Regjeringen sier det er lite ny kraftproduksjon på vei inn i markedet.
Hva blir konsekvensene for norske forbrukere?

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: Den svenske Riksdagen uttalte etter folkeavstemningen om kjernekraft i 1980 at kjernekraften skal avvikles i en takt som tar hensyn til behovet for elektrisk kraft i en opprettholdt sysselsetting og velferd. Videre heter det i Riksdagens beslutning av 1997 om å stenge Barsebäck II at bortfallet av kraftproduksjon skal kompenseres gjennom ny elektrisitetsproduksjon og effektivisert bruk av strøm.

I de svenske regjeringspartienes strategi for avvikling av kjernekraft av oktober i år, heter det blant annet at energipolitikkens mål på kort og lang sikt er å trygge tilgangen på elektrisitet og annen energi på internasjonalt konkurransedyktige vilkår. Regjeringspartiene legger vekt på at kjernekraftavviklingen skal skje til lavest mulig samfunnsøkonomiske kostnader og til minst mulig risiko for kraftforsyningen.

I forhold til konsekvensene for norske strømforbrukere, forholder jeg meg til at svenske myndigheters strategi for avvikling av kjernekraften er basert på at dette skal kompenseres gjennom tilgang på annen energi og energieffektivisering. Jeg vil også peke på at det generelle nivået på norske og nordiske kraftpriser i hovedsak bestemmes av den samlede sammensetningen av produksjon og forbruk av kraft i hele det nordiske og europeiske kraftmarkedet.

Det er likevel viktig å opprettholde et sterkt fokus på forsyningssikkerheten, også i nordisk sammenheng. Det nordiske kraftsystemet har et høyt innslag av vannkraft, og er derfor svært sårbart for variasjoner i nedbøren. De senere årene har der vært lite utbygging av ny produksjonskapasitet samtidig som forbruket av elektrisitet i Norden har økt.

Til slutt vil jeg understreke at det er Regjeringens politikk at norsk energiforsyning fortsatt skal bidra til verdiskaping og velstand som kommer norske strømforbrukere til gode. Det er min målsetting at Norges naturgitte fortrinn skal utnyttes på en måte som gjør at vi fortsatt skal ha en ledende energiforsyning i Europa.