Skriftlig spørsmål fra Ranveig Frøiland (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:224 (2004-2005)
Innlevert: 18.11.2004
Sendt: 19.11.2004
Besvart: 30.11.2004 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Ranveig Frøiland (A)

Spørsmål

Ranveig Frøiland (A): Jondal kommune med sine 1 073 innbyggere er vertskommune for psykisk syke mennesker. Jonatunet har i dag 18 plasser, og 6 personer er definert ferdigbehandlet. Fordi de er blitt godt kjent i Jondal og føler seg trygge der, vil mange velge å bli boende i vertskommunen. Det følger ingen penger med beboerne, så det er et spørsmål om en liten kommune som Jondal makter dette.
Hva vil statsråden gjøre for at disse skal få det tilbudet de har krav på i den kommunen de ønsker å bo?

Begrunnelse

I Kommunal Rapport 18. november vises det til et brev av 15. september fra helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen til de regionale helseforetakene der han gir instruks om at ikke en eneste psykiatrisk sykehjemsplass fjernes før en oversikt foreligger om boligbehovet for psykisk syke er gjennomført. Det skal heller ikke fjernes flere døgnplasser i psykiatriske behandlingsinstitusjoner. Undertegnede regner med at dette også skal gjelde Jonatunet.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: I svar på spørsmål nr. 48 til skriftlig besvarelse fra representanten Rune J. Skjælaaen om hva helse- og omsorgsministeren ville gjøre for å stoppe den planlagte nedbyggingen av Jonatun fra 18 til 9 behandlingsplasser, svarte jeg bl.a. følgende:

"Når det gjelder situasjonen for Jonatun som representanten viser til, har departementet blitt informert av Helse Vest om at den totale kapasiteten i denne delen av distriktet skal videreføres og styrkes. Jonatun har i dag 18 døgnplasser. Det er imidlertid lagt opp til å omfordele døgnplassene ved Jonatun og Valen sykehus. Dette er en del av Folgefonn DPS som framover vil bestå av 9 plasser ved Jonatun og 9 plasser i Kvinnherad (i lokaler ved Valen sykehus). I tillegg er det under oppbygging et ambulerende fagteam ved Jonatun som ytterligere vil bidra til å styrke tilbudet. Dette innebærer at den totale døgnkapasiteten videreføres. Dette er en oppfølging av den godkjente planen for Hordaland fylkeskommune, som helseforetakene har fått ansvaret for å videreføre."

I begrunnelsen for spørsmålet viser representanten Frøiland til mitt brev av 15. september 2004 hvor de regionale helseforetakene er bedt om å sørge for at det ikke skjer noen ytterligere reduksjon i antall psykiatriske sykehjemsplasser før det er foretatt en gjennomgang av behovet for boliger og tilrettelegging av boligsituasjonen. Representanten regner med at dette også skal gjelde Jonatunet. Som det fremgår av mitt svar på spørsmål nr. 48, blir ingen psykiatriske sykehjemsplasser i dette tilfellet lagt ned, det skjer kun en omfordeling mellom institusjonene.
Etter lov om sosiale tjenester m.v. § 10-1 første ledd har oppholdskommunen plikt til å yte sosiale tjenester, samt å dekke utgiftene forbundet med hjelpen. Tilsvarende gjelder for tjenester etter kommunehelsetjenesteloven.
For beboere i institusjon eller boliger med heldøgns omsorgstjenester etter sosialtjenesteloven er det oppholdskommunene forut for inntak i institusjonene som skal finansierer tjenestene. Etter utskrivingen skal tjenester ytes av den kommunen der vedkommende tar opphold, men utgiftene kan kreves refundert fra oppholdskommunen forut for institusjonsinntaket, jf. § 10-1 annet ledd. Sosialtjenesteloven gir altså vertskommunene adgang til å kreve refusjon for utgifter til tjenester etter loven. Refusjonsadgangen gjelder ikke utgifter til tjenester etter kommunehelsetjenesteloven.
Det er fra 2004 opprettet en øremerket tilskuddsordning for ressurskrevende brukere. Formålet med bevilgningen er å sikre at brukere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomi. Også pasienter under det psykiske helsevern omfattes av ordningen dersom de har store hjelpebehov og mottar omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen. For å komme inn under ordningen må kommunenes utgifter til lønn fordelt på den enkelte bruker overstige 700 000 kr. Ut over innslagspunktet får kommunene kompensert 80 pst. av de totale utgiftene på landsbasis. For 2004 bevilges det i overkant av 1,5 mrd. kr til dette formålet.