Skriftlig spørsmål fra Trond Giske (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:230 (2004-2005)
Innlevert: 22.11.2004
Sendt: 23.11.2004
Besvart: 29.11.2004 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Trond Giske (A)

Spørsmål

Trond Giske (A): Hva er blitt gjort for å følge opp Innst. S. nr. 222 (2002-2003) når det gjelder de ansattes vilkår og rettigheter i forbindelse med flyttingen av Arbeidstilsynet?

Begrunnelse

I Innst. S. nr. 222 (2002-2003) står følgende:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at det må legges sterk vekt på de ansattes interesser og rettigheter ved omorganiseringen av tilsynene.
Flertallet viser til at Regjeringens mål er at flest mulig ansatte skal velge å flytte med i de tilfeller der tilsynene skal omlokaliseres, og at det derfor legges opp til ekstra stimuleringstiltak for å få dette til. Flertallet er enig i dette.
Flertallet vil videre understreke at ansatte som ikke ønsker å flytte til et nytt arbeidssted, må gis all nødvendig bistand for å sikres fortsatt arbeid. Fortsatt arbeid er den beste sikkerhet for å opprettholde inntekt og sosial sikkerhet. Flertallet mener det må gjennomføres tiltak for å imøtekomme den engstelse en del føler med tanke på at de ikke vil kunne få nytt arbeid og kanskje må leve med redusert inntekt i framtiden.
Flertallet mener at ved gjennomføringen av St.meld. nr. 17 (2002-2003) skal de ansattes interesser ivaretas gjennom:

a) Fritak fra flytteplikt etter gjeldende kriterier og forvaltningspraksis.
b) Aktiv bruk av fortrinnsrett til andre statlige stillinger og slik at denne ordningen er reell.
c) Sluttvederlag eller ventelønn etter gjeldende regler og forvaltningspraksis.

Flertallet ser at tidligere statlige omstillingsprosesser har medført uheldige konsekvenser for de ansatte. Blant annet viste omstillingsprosessene i Posten at mange av de overtallige i ettertid ble arbeidsledige eller uføretrygdet. Det er en forutsetning at dette ikke blir resultatet etter flytte- og omstillingsprosessen av de statlige tilsynene.
Flertallet vil i denne sammenheng påpeke de langsiktige samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til arbeidsledighet og uførepensjon. Derfor må det bevilges økonomiske rammer som sikrer personellmessige tiltak og som samtidig ivaretar tilsynenes oppgaver før, under og etter en flytte- og omstillingsprosess.
Flertallet vil understreke betydningen av et nært samarbeid mellom departement og de ansattes organisasjoner i gjennomføringen av flytteprosessen, og det oppmuntres til varierte personalpolitiske tiltak for å sikre tilsynsfunksjonen før, under og etter flytteprosessen."

Det ønskes svar på hvordan dette er fulgt opp i forbindelse med den påbegynte flytteprosessen av Arbeidstilsynet. Jeg har blitt kjent med at budsjettet for omstilling ikke er klart, og at dette fører til stor usikkerhet om hvilke og hvordan ulike tiltak skal gjennomføres.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Jeg kan i denne forbindelse opplyse følgende:

Det daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet fikk i forbindelse med forberedelsene til flytting av tilsynsetatene utført beregninger av kostnadene forbundet med flyttingen. Beregningene ble utført av Statskonsult og Asplan analyse. Det ble bl.a. tatt hensyn til årsverksramme, flytteprosent, ventelønnsprosent og dublering av ansatte ved to tjenestesteder.

I forbindelse med flytting av Direktoratet for arbeidstilsynet fra Oslo til Trondheim er det for perioden 2004 t.o.m. 2006 samlet beregnet ekstrakostnader i forbindelse med flyttingen på 68 mill. kr. Kostnadene er beregnet å fordele seg med 5,05 mill. kr i 2004, 28 mill. kr i 2005 og 34,95 mill. kr i 2006. Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslo overfor Stortinget i budsjettproposisjonen for 2004 en bevilgning i tråd med disse beregningene. Stortinget sluttet seg til dette. Tilsvarende er det lagt inn 28,9 mill. kr til flyttekostnader i etatens budsjettramme i 2005.

Det er understreket overfor Arbeidstilsynet at arbeidstakernes interesser i forbindelse med flyttingen skal ivaretas gjennom:

1. Fritak fra flytteplikt etter gjeldende kriterier og forvaltningspraksis.

2. Aktiv bruk av fortrinnsrett til andre statlige stillinger og slik at denne ordningen er reell.

3. Sluttvederlag eller ventelønn etter gjeldende regler og forvaltningspraksis.

Dette er i samsvar med Stortingets føringer, jf. Innst. S. nr. 222 (2002-2003). Det ble således i forbindelse med stortingsbehandlingen ikke lagt føringer utover det som følger av gjeldende regler og forvaltningspraksis. Arbeids- og administrasjonsdepartementet påpekte for øvrig i forbindelse med flyttvedtaket at det er direktørens ansvar å gjennomføre flytteprosessen innenfor de rammer som er trukket opp av Stortinget, Regjeringen og departementet. Departementet forutsatte videre at denne prosessen i nødvendig grad gjennomføres i samarbeid med arbeidstakernes representanter. Samtidig må arbeidsgivers styringsrett utøves slik at hensynet til en effektiv flytteprosess og tilsynets løpende oppgaver under flytteprosessen blir ivaretatt.

Det er for øvrig iverksatt en rekke personalpolitiske tiltak knyttet til gjennomføring av flyttevedtaket. I utgangspunktet forsøker Arbeidstilsynet å finne passende arbeid i etaten for flest mulig av de ansatte i dagens direktorat. Det er i lønnsforhandlinger innvilget lønnsøkninger og bonus for å skape ro i organisasjonen og beholde gode medarbeidere lengst mulig. Videre er det gitt støtte til karriereplanlegging og avsatt kompetansemidler til alle medarbeiderne i direktoratet for å gi alle mulighet til utdanning for å kunne følge opp karriereplaner. I tillegg er det gjennomført interne sosiale tiltak og tiltak for nært samarbeid med tillitsvalgte, samt en rekke informasjonstiltak vedrørende reaksjoner på store endringer, pensjonsrettigheter, ansattes rettigheter og plikter i forbindelse med flytting, ventelønn, flytteplikt m.m.

Arbeidstilsynet er således tildelt ressurser og har iverksatt en rekke personalpolitiske virkemidler i forbindelse med vedtaket om at direktoratet skal flyttes til Trondheim.