Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Molvik (SV) til moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:232 (2004-2005)
Innlevert: 22.11.2004
Sendt: 23.11.2004
Besvart: 03.12.2004 av moderniseringsminister Morten Andreas Meyer

Sigbjørn Molvik (SV)

Spørsmål

Sigbjørn Molvik (SV): Omstilling, omorganisering, effektivisering og nedbemanning i statlige etater som f.eks. Posten og Vegvesenet har ført til betydelige økninger i statens utgifter til sykelønn og uføretrygd. Nå varsler Regjeringa lignende tiltak i Jernbaneverket.
Vil moderniseringsministeren ta initiativ til at det utarbeides et samfunnsregnskap som viser de reelle besparelser og utgiftsøkninger i disse omstillingsprosessene før nye, lignende tiltak settes i verk?

Begrunnelse

Det blir stadig tydeligere at de omstillinger og omorganiseringer med tilhørende nedbemanning og effektivisering som har foregått bl.a. i Posten og Vegvesenet har ført til at svært mange har blitt langtids sykemeldt og mange er blitt uføretrygda. Intensjonene med omorganiseringene har bl.a. vært at staten skulle få reduserte sine utgifter på de aktuelle områdene. Det er all grunn til å tro at den samfunnsøkonomiske gevinsten av tiltakene har en betydelig minusside i form av økte utgifter til sykemelding og ulike trygdeordninger - i tillegg til de personlige belastningene som rammer de enkelte og deres familier. Et samfunnsregnskap som viser både innsparinger og økte utgifter vil gi et bedre grunnlag for å vurdere ev. omorganiserings- og effektiviseringstiltak i offentlig sektor i framtida.

Morten Andreas Meyer (H)

Svar

Morten Andreas Meyer: Som moderniseringsminister er det mitt mål at fornyelsen av offentlig sektor skal sikre velferden for barn og barnebarn. Det innebærer at vi må jobbe smartere og mindre ressurskrevende enn i dag. Både statlige forvaltningsorganer og statseide selskaper må være innrettet på å møte utfordringene i en ny tid. Det stilles store krav både fra den enkelte innbygger, og fra næringslivet til effektiv tjenesteproduksjon. Derfor vil virksomhetene måtte fortsette å omstille seg med sikte på levering av tjenester av høy kvalitet til en akseptabel kostnad. Jeg viser i denne forbindelse til utfordringene som skisseres i perspektivmeldingen (St.meld. nr. 8 for 2004-2005), der det framgår at status quo ikke er et alternativ.

Det er den enkelte fagstatsråd som har ansvaret for de samfunnsregnskap eller nytte- kostkostnadsanalyser som skal utarbeides. Dette er et krav som er nedfelt i instruksen for utredningsarbeid i departementene. Det innebærer at den ansvarlige statsrådens eget departement må samarbeide med de fagmiljøene som kan belyse sammenhengene, slik at regjeringsbeslutningene kan fattes på et best mulig faktagrunnlag.

Moderniseringsdepartementet bistår departementene både ved at vi gir råd om hvordan slike samfunnsregnskap bør utarbeides, og ved at vi framskaffer fakta og bidrar med erfaringer fra lignende prosesser på de fagområdene hvor jeg har et faglig ansvar. Dette gjelder særlig vedrørende pensjoner, ansattes rettigheter og kostnader for øvrig ved ulike tiltak ved omstillinger.

I mitt departement prioriterer vi arbeidet med å styrke kvaliteten på utredningsarbeidet i forkant, og evalueringene i etterkant ved større omorganiseringer. Jeg vil her vise til omtalen på sidene 42-43 i Moderniseringsdepartementets St.prp. nr. 1 (2004-2005). Her fremgår det blant annet at vi i 2005 skal gjennomføre evalueringer av den type omorganisering som det vises til.

Ved vurdering av gevinster og kostnader ved omstillingsprosesser må det tas hensyn til om det dreier seg om en intern administrativ og organisatorisk endring i et forvaltningsorgan, eller en utskillelse og etablering av et statlig aksjeselskap. Ansvaret for omstillinger i et forvaltningsorgan vil være den enkelte statsråds direkte ansvar, mens omstillinger etter etablering av et statlig aksjeselskap, vil være styrets ansvar innenfor de rammene som er satt for selskapet ved beslutningen om etablering.

Det bør ellers bemerkes at det er krevende å beregne gevinster ved en omstillingsprosess, da dette i stor grad vil bero på forholdet til ansatte, leverandører, kunder og brukere - og hvilke konsekvenser slike forhold vil få for effektiv og rasjonell drift at ulike typer statlig virksomhet.

Hvordan offentlig sektors 700 000 ansatte involveres og hvordan deres kompetanse utnyttes, er viktig for om omstillingen av offentlig sektor blir lønnsom på sikt. God håndtering av personalet berører derfor både de økonomiske kostnadene og de menneskelige omkostningene ved omstillingene. Belastningene på enkeltmedarbeidere må reduseres til et minimum.

For offentlige ansatte ligger ikke tryggheten i at de utfører samme type arbeidsoppgaver, i samme type virksomhet og gjennom hele yrkeskarrieren. Tryggheten ligger i at ansatte i staten og statseide selskaper får utvikle en kompetanse som lett lar seg overføre til andre jobber, og at virksomheten de arbeider i, tilbyr gode tjenester som borgerne vil ha. Det innebærer at det i noen tilfeller må anvende utvikles ny kunnskap, i andre må gammel kunnskap anvendes på nye måter.

Når det gjelder forholdet mellom inkluderende arbeidsliv og omstilling, er den avgjørende faktoren god personalhåndtering. Det stiller store krav til lederne om godt lederskap. Arbeidstakerne skal ivaretas på best mulig måte, enten virksomhetene er i omstilling eller ikke.

Jeg er opptatt av at staten går foran som et godt eksempel. Staten har fortsatt utfordringer knyttet til å skape et inkluderende arbeidsliv, men den siste utviklingen, blant annet i sykefraværsstatistikken, gir grunn til å tro at vi er på rett vei, og at arbeidet vil gi positive resultater.