Skriftlig spørsmål fra Ranveig Frøiland (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:235 (2004-2005)
Innlevert: 23.11.2004
Sendt: 24.11.2004
Besvart: 02.12.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

Ranveig Frøiland (A)

Spørsmål

Ranveig Frøiland (A): Kan finansministeren gi en beregning av nåverdien av vedtatt skattelette fra 2001 til 2004 og Regjeringens foreslåtte skattelette for 2005, og i beregningen av nåverdien kan jeg også få nåverdien i 2001 av den samlede skatteletten fra 2001 til 2050 og en nåverdiberegning, der det i tillegg forutsettes at de skatteendringene som ble skissert i skattemeldingen følges opp?

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Det er i spørsmålet lagt til grunn at det kun er skatte- og avgiftslettelser vedtatt under den sittende regjering som skal inkluderes i beregningene. Det er videre lagt til grunn at det er skatte- og avgiftslettelsen i det enkelte år sammenlignet med 2001-nivået som skal neddiskonteres til 2001-nivå og summeres. I beregningen av nåverdien i 2001 er det benyttet en nominell rente som tilsvarer realrente på 4 pst. pluss prisstigning (KPI) for det enkelte år.

Tabell 1 viser de anslåtte skatte- og avgiftsendringer det enkelte år sett i forhold til referansesystemet i det angitte året, beregnet skatte- og avgiftslettelse for hvert av årene i forhold til 2001 i løpende priser samt nåverdien i 2001-kroner av lettelsene det enkelte år. Nåverdien i 2001 av det lavere skattenivået i 2005 enn i 2001 er beregnet til vel 21 mrd. 2001-kroner.

For Tabell 1 Beregnede skatte- og avgiftsendringer 2002-2005, se lenken til Finansdepartementets hjemmeside:

http://odin.dep.no/fin/norsk/aktuelt/svar_stortinget/brev/p30005000/p30006620/006041-110474/dok-bn.html

Perspektivmeldingen 2004 viser et udekket finansieringsbehov for offentlige sektor framover i tid, dersom en skal videreføre dagens pensjonssystem og andre velferdsordninger. Dette finansieringsbehovet kan møtes med tiltak både på utgifts- og inntektssiden. Hvilken skatteutvikling som vil være nødvendig for løpende å balansere offentlige budsjetter innenfor de rammer for bruk av petroleumsinntekter som handlingsregelen setter, er avhengig av utformingen av en pensjonsreform og av hvilke andre tiltak som eventuelt gjennomføres på utgiftssiden. Som vist i perspektivmeldingen vil tiltak som stimulerer til arbeid, blant annet gjennom endringer i trygde- og skattesystemet, i vesentlig grad redusere finansieringsutfordringene. Videre vil produktivitetsutviklingen i tiårene som kommer, og hvilken politikk som føres for å styrke vekstevnen, også påvirke vår evne til å håndtere finansieringsbehovet. En nåverdiberegning av skatteletten fra 2001 til 2050 gir dermed liten mening.