Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:239 (2004-2005)
Innlevert: 24.11.2004
Sendt: 25.11.2004
Besvart: 01.12.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): EFTA-domstolen har slått fast at ekstraskatt på utbytte til utlendinger er ulovlig. Dette kan medføre krav fra utenlandske eiere i størrelsesorden 5 mrd. kr, ifølge Aftenposten.
Hvordan vurderer finansministeren risikoen for krav fra utenlandske eiere av en slik størrelsesorden, og hva vil finansministeren foreta seg i denne forbindelse?

Begrunnelse

EFTA-domstolen har slått fast at norske skatteregler påvirker markedsadgangen både for selskap som deler ut utbytte og for utenlandske aksjonærer. Domstolen mener norsk lovgivning er i strid med EØS-avtalens artikkel 40 som omhandler fri flyt av kapital i EØS-området.
Avgjørelsen kan utløse store krav fra utenlandske aksjeeiere. Aftenposten opererer med krav i størrelsesorden 5 mrd. kr, men det er ikke avklart hvorvidt dommen eventuelt vil få tilbakevirkende kraft.
På denne bakgrunn ønskes en vurdering av mulige konsekvenser, samt hvordan man tar sikte på å håndtere problematikken.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Som delvis svar på spørsmålet kan jeg vise til det jeg sa om saken i Odelstinget 26. november 2004:

"I forhold til de siste dagers medieoppslag om kildeskatt og EFTA-domstolens uttalelse, er det grunn til å minne om at fritaksmetoden i selskapssektoren innebærer likebehandling av utbytteutdelinger mellom Norge og resten av EØS fra og med 2004. For selskapsaksjonærer er regelverket, som vedtas her i dag, dermed allerede i samsvar med EØS-avtalen. For utbytte til personlige aksjonærer har vi, som varslet i skattemeldingen og i odelstingsproposisjon nr. 1, avventet EFTA-domstolens rådgivende uttalelse. Den ble avgitt 23. november. Domstolen konkluderer med at de norske reglene, slik de nå gjelder for personlige aksjonærer, er i strid med EØS-avtalens artikkel 40 om fri flyt av kapital. Grunnlaget for dette er at kildeskatten innebærer en økonomisk dobbeltbeskatning av utenlandske aksjonærer, mens dette hindres for norske aksjonærer gjennom godtgjørelsesreglene. EFTA-domstolens rådgivende uttalelse gir grunnlag for ny fremdrift både i enkeltsakene for norske domstoler og for den siden av skattereformen som gjelder kildeskatt på utbytte til personlige aksjonærer i EØS.
Det arbeides nå med tilpasninger av kildeskatten for slike aksjonærer innen EØS i lys av aksjonærmodellen og EFTA-domstolens uttalelse, med tanke på aksjonærmodellens ikraftsetting i 2006. I denne sammenheng vil jeg på bakgrunn av EFTA-domstolens uttalelse vurdere å fremme forslag for Stortinget om tilpasninger i kildeskatten for personlige aksjonærer bosatt i EØS-land også for inntektsåret 2005. Jeg vil også vurdere å foreslå en lovendring som for 2005 gir personlige norske aksjonærer i selskaper innen EØS, rett til godtgjørelse på utbytte, slik at også de unngår økonomisk dobbeltbeskatning. Hvorvidt utviklingen av EØS-retten skal ha virkning for saker fra tidligere år må vurderes. Dette vil jeg ta nærmere stilling til i løpet av kort tid når det gjelder de konkrete sakene som verserer."

Det finnes ikke nøyaktige oversikter over provenyet av kildeskatten på utbytte. Dette skyldes blant annet at det i mange tilfeller blir trukket 25 pst. kildeskatt, som så kan bli refundert dersom utbyttemottakeren dokumenterer at han er berettiget til en lavere sats etter skatteavtale. Etter Skattedirektoratets tall innkom det i 2001, 2002 og 2003 henholdsvis 447, 551 og 857 mill. kr i kildeskatt. Jeg finner grunn til å presisere at dette omfatter kildeskatt betalt av mottakere utenfor EØS. EFTA-domstolens uttalelse berører ikke disse.
Jeg har ikke grunnlag for en nærmere etterprøving av hvordan Aftenposten er kommet fram til beløpet 5 mrd. kr, men vil bemerke at den synes å basere seg på en forutsetning om at alle EØS-landenes aksjonærer i norske selskaper krever tilbake kildeskatten betalt i perioden 1994-2003.
Staten kan selvfølgelig ikke hindre de utenlandske aksjonærene i å fremme krav om tilbakebetaling av kildeskatten, og slike krav er allerede innkommet. Det avgjørende er likevel om det er rettslig grunnlag for slike krav. Kun i den utstrekning det måtte være rettslig grunnlag for dette, vil staten imøtekomme krav om tilbakebetaling. Dette avhenger av hvordan gjennomføringen av EØS-avtalen i norsk rett er å forstå.
Etter EØS-loven skal de fire friheter gjelde som norsk rett. I tilfelle motstrid skal de fire friheter i alminnelighet gå foran de norske bestemmelsene. Det er likevel uklart om EF- og EFTA-domstolens senere forståelse av de fire friheter skal sette til side Stortingets tidligere skattevedtak. EØS-avtalen har på skatteområdet hatt en uventet innvirkning. Dette skyldes en utvikling skapt av EF-domstolen, som også er kommet overraskende på medlemslandene i EU. Det er Regjeringens oppfatning at disse kravene ikke kan gjelde som norsk rett bakover i tid. Det er tilstrekkelig at staten lojalt og innen rimelig tid gjennomfører de kravene som oppstilles. I dette tilfellet, hvor avklaringen først kom i slutten av november, mener jeg at de nevnte tilpassingene er tilstrekkelig. Kildeskatten for tidligere år skal etter statens oppfatning basere seg på skattevedtakene for det aktuelle året, sett i sammenheng med aktuelle skatteavtaler. Staten vil fastholde dette standpunktet i de sakene som kommer for domstolene.
Generelt gjelder det en treårsfrist for endring av likning dersom likningsmyndighetene endrer sin anvendelse av skattelovgivningen. Det vil derfor uansett ikke være aktuelt å ta opp igjen saker som er eldre enn tre år regnet fra det relevante skjæringstidspunktet i følge likningsloven. Når det gjelder søksmål mot staten om skattekrav, er søksmålsfristen et halvt år. Det er derfor etter min oppfatning lite aktuelt å vurdere konsekvenser av eventuelle søksmål i saker som er mer enn et halvt år gamle.