Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:243 (2004-2005)
Innlevert: 25.11.2004
Sendt: 26.11.2004
Besvart: 02.12.2004 av forsvarsminister Kristin Krohn Devold

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): En reell sjømilitær tilstedeværelse i nord sikrer grunnlaget for en effektiv myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse i fredstid. Dette vil sikre nasjonal handlefrihet og evne til krisehåndtering og samtidig bidra til å forbygge ustabilitet og konflikter.
Kan forsvarsministeren redegjøre for de perioder i 2003 og 2004 hvor KNM-fartøyer ikke har hatt tilstedeværelse i Nord-Norge?

Begrunnelse

Øvelser med krisehåndtering og suverenitetshevdelse i nord, i et samarbeid mellom Marinen og Kystvakten samt Luftforsvaret er avgjørende for å opprettholde en maritim styrke og å unngå utvikling av et vakuum.
Innen Sjøforsvarets arbeid med omfattende struktur- og effektiviseringstiltak er også operativt knyttet til operative seilingsdøgn, opprettholdelse av seilingsmønsteret med blant annet tilstedeværelse i Nord-Norge skjermet.
I denne forbindelse er det viktig å få dokumentert hvordan Sjøforsvaret har løst sitt oppdrag i henhold til forannevnte og i henhold til krav fra et flertall i Stortinget.

Kristin Krohn Devold (H)

Svar

Kristin Krohn Devold: Hensikten med militær tilstedeværelse er å kunne utøve den myndighet som er tillagt Forsvaret, og å kunne hevde norsk suverenitet raskt, effektivt og med relevante midler når dette trengs. Militær tilstedeværelse er ikke et mål i seg selv, men et middel for å kunne løse Forsvarets oppgaver, og oppnås gjennom fast stasjonering eller deployering av avdelinger, fartøy eller fly.

Omleggingen i Forsvaret innebærer at stilles det større krav til tilgjengelighet og reaksjonsevne på Forsvarets enheter og avdelinger. Omleggingen innebærer også å oppfylle de krav til driftsinnsparinger som Stortinget har sluttet seg til. Dette omfatter først og fremst fokus på effektivisering av støttevirksomheten. For marinen innebærer dette at kompaktbasen Haakonsvern er svært viktig. Med utgangspunkt i denne kan utdanning, trening og øvelser mellom flere typer enheter gjennomføres på en meget rasjonell måte.

Norge har en kyst på 2 650 kilometer, og det vil ikke være mulig eller driftsmessig hensiktsmessig med marinefartøy "overalt - alltid" langs vår meget lange kystlinje. Gjennom større øvelser, og koordinerte deployeringer med samøvelser innlagt, vises evne og vilje til å forflytte marinefartøy til Nord-Norge, og å operere i landsdelen. Et eksempel på det siste var deployeringen av 14 marinefartøy til Nord-Norge i fire uker i oktober-november 2004.

En forutsetning for å oppnå gevinst i forhold til kompetanse og øket operativ evne er at enheter kan seile sammen og øve sammen, og deployering i større forband prioriteres derfor foran enkeltskipsdeployeringer. I 2004 var det marinefartøy tilstede i Nord-Norge i over halvparten av årets uker.

Hva angår suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i fredstid så har Kystvakten, støttet av luftenheter, en hovedrolle både langs kysten og i havområdene. Dette både i kraft av hjemmel i lov om Kystvakten, men ikke minst gjennom sin kontinuerlige tilstedeværelse der aktivitet foregår. Etterretning og bruk av moderne teknologi muliggjør en forbedret situasjonsoversikt, og en mer effektiv disponering av fartøyer til der aktivitet foregår. Kystvakten bidrar også til sikkerhet på kysten gjennom sin generelle tilstedeværelse og overvåkning, og med fartøyer med oljevern- og slepekapasitet.

Kystvakten, sammen med luftenheter, sikrer i fredstid en troverdig hevdelse av suverenitet og utøvelse av myndighet. Krav til tilgjengelighet og reaksjonsevne bidrar til at ordinære marinefartøy raskt kan understøtte og forsterke Kystvakten. Sjøforsvaret utgjør således et fleksibelt sikkerhetspolitisk instrument, hvor innsats kan settes inn når og hvor det er nødvendig.