Skriftlig spørsmål fra Svein Roald Hansen (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:247 (2004-2005)
Innlevert: 26.11.2004
Sendt: 26.11.2004
Besvart: 06.12.2004 av utenriksminister Jan Petersen

Svein Roald Hansen (A)

Spørsmål

Svein Roald Hansen (A): Hvilke internasjonale avtaler har Norge tiltrådt (ratifisert,) og hvilke internasjonale organer er Norge medlem av som kan fatte vedtak som Norge må rette seg etter, i tillegg til EØS-avtalen?

Begrunnelse

FNs menneskerettighetskomité har fastslått at ordningen med delvis fritak i KRL-faget er i strid med foreldres frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse.
Gjennom EØS-avtalen må vi implementere EUs lov- og regelverk for det indre marked og vi må rette oss etter avgjørelser i ESA.
Dette er to eksempler på at internasjonale avtaler Norge har inngått/ratifisert som pålegger oss forpliktelser som i en eller annen form påvirker eller endrer de vedtak vi selv fatter i Stortinget eller setter rammer for det vi kan beslutte.
Jeg ønsker en oversikt over alle slike organer og/eller avtaler Norge har inngått og som pålegger Norge forpliktelser som kan oversyre de vedtak vi selv fatter, altså forpliktelser som i sin konsekvens innebærer en form for suverenitetsavståelse. Det tenkes da ikke på suverenitetsavståelse i formell juridisk forstand, men i den forstand at vi må endre/justere de vedtak vi selv fatter på grunn av forpliktelsene vi har underlagt oss gjennom medlemskap eller avtale i internasjonale organer.
I tillegg til en oversikt over hvilke organer og/eller avtaler dette gjelder, ønskes en kort beskrivelse av hvilke begrensninger dette gir på vår egen handlefrihet, formelt og/eller reelt.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: I utgangspunktet gjelder det grunnleggende folkerettslige prinsipp om at alle stater er suverene og dermed ikke underlagt annen vilje enn sin egen. Stater kan imidlertid påta seg begrensninger i sin suverenitet og sitt handlingsrom.

Slike begrensninger må ha et folkerettslig grunnlag som kan oppstå på flere måter. Den vanligste er inngåelse av avtaler med fremmede stater eller internasjonale organisasjoner. Også ensidige forpliktelser fra statens side og folkerettslig sedvane kan medføre suverenitetsavståelse.

I tillegg til de forpliktelser som følger direkte av folkerettslig bindende avtaler, er Norge og andre stater også parter til en lang rekke avtaler som gir internasjonale organer myndighet til å treffe vedtak som kan bli folkerettslig bindende for Norge. Dette er i tråd med en erkjennelse av behovet for internasjonal samordning og forpliktende samarbeid for å løse felles, og gjerne grenseoverskridende, utfordringer.

Norge har inngått eller undertegnet om lag 900 forpliktende internasjonale avtaler. Hele 129 av disse er fra de siste fem årene. Det sier seg selv at det ikke er mulig å gi en total oversikt over disse avtalene i dette svaret. De eksemplene som gis nedenfor er derfor ment som illustrasjon på spennvidden av hvilke internasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg.

- Grunnleggende blant våre folkerettslige forpliktelser er FN-pakten som i kap. VII gir FNs sikkerhetsråd myndighet til å avgi folkerettslige bindende pålegg når Sikkerhetsrådet anser at den internasjonale fred og sikkerhet er truet.

- Innenfor rammen av FN har vi i tillegg f.eks. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter som pålegger Norge og de andre partene en plikt til å sikre respekt for de rettigheter og forpliktelser som følge av konvensjonen.

- På menneskerettsområdet er videre Den europeiske menneskerettsdomstol sentral blant de forpliktelser Norge har påtatt seg da domstolen kan avsi folkerettslige bindende vedtak.

- På det sikkerhetspolitiske område har Norge gjennom NATO-traktatens artikkel 5 påtatt seg - på visse betingelser - en solidaritetsforpliktelse som ledd i den kollektive selvforsvarsretten.

- På det handelspolitiske område vil jeg nevne at ankeorganet innen WTO-systemet har myndighet til å avgjøre konkrete tvister med folkerettslig bindende virkning.

- Eksempler på andre organer som - på visse betingelser - kan pålegge Norge og andre traktatpartnere forpliktelser, er Rådet i Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO), CITES-konvensjonen av 1973 om beskyttelse av truede arter av vill fauna og flora, Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC), flere av de regionale fiskeriorganisasjoner osv.

Norges deltakelse i internasjonalt forpliktende samarbeid skjer selvsagt alltid innenfor rammen av Grunnlovens bestemmelser, som også setter konstitusjonelle krav for inngåelse av nye forpliktelser.

Dersom det er tale om å overdra myndighetsbeføyelser til en internasjonal organisasjon som har overnasjonal myndighet, stilles det særlige konstitusjonelle krav til inngåelsesprosedyre i Grunnloven § 93.

Denne får anvendelse hvis det er aktuelt å overføre myndighetsbeføyelse på et saklig begrenset område fra statens myndigheter til en internasjonal sammenslutning Norge blir medlem av, slik at sammenslutningens avgjørelser får direkte virkning i Norge. Prosedyren i Grunnloven § 93 er kun blitt benyttet i forbindelse med godkjenning av EØS-avtalen og Overvåknings- og domstolavtalen mellom EFTA/EØS-landene (ODA).

Avslutningsvis vil jeg få presisere at alle traktater av særlig viktighet og som krever samtykke til ratifikasjon, blir forelagt Stortinget i samsvar med bestemmelsen i Grunnloven § 26, andre ledd. Alle internasjonale avtaler Norge blir part til forelegges også Stortinget i forbindelse med det årlige traktatforelegget i medhold av Grunnloven § 75 bokstav g.