Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:248 (2004-2005)
Innlevert: 26.11.2004
Sendt: 26.11.2004
Besvart: 06.12.2004 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Regjeringen har lagt opp et ambisiøst vernearbeid, og det blir som kjent en del saker hvor det er betydelig konflikt mellom lokalsamfunn og sentrale vernemyndigheter. I rundskriv T-3/99 om saksbehandlingsregler etter naturvernloven understreker Miljøverndepartementet selv at det skal legges stor vekt på at det skal være et samarbeid med både kommune og berørte grunneiere og at disse skal ha reel innflytelse i utarbeidingen av verneforslaget.
Hva legger statsråden i begrepet "reell innflytelse"?

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Behandlingen av vernetiltak etter naturvernloven skjer i henhold til nærmere saksbehandlingsregler i departementets rundskriv T-3/99. Reglene er utformet i henhold til forvaltningslovens bestemmelser og Lov om offentlighet. I innledningen til forordet til reglene heter det:

"Regjeringen har som hovedmålsetting å gjennomføre en bærekraftig miljøpolitikk i Norge. Dette kan i flere tilfeller medføre konflikter med andre samfunnsinteresser. Ikke sjeldent får vi dette synliggjort i vernesaker etter naturvernloven der spørsmålet om vern og bruk er et hovedtema. Skal vi nå målsettingene i miljøpolitikken må det skapes en allmenn forståelse for at slik måloppnåelse er viktig. En avgjørende forutsetning for å få dette til er at lokale interesser og lokal/regionale politiske organer sikres reell medvirkning i de prosesser som skal lede fram mot vernevedtak. Dette kan skape den nødvendige forankring og aksept i lokalsamfunnet og danne grunnlaget for et konstruktivt samarbeid om et bærekraftig samfunn der sikring av naturgrunnlaget og det biologiske mangfold er en viktig forutsetning."

Regjeringen ønsker å ha et best mulig beslutningsgrunnlag når vernespørsmålet skal avgjøres. Det er derfor viktig å få inn synspunkter fra alle parter, ikke minst fra lokalsamfunn som er direkte berørt av vernevedtak. Det er derfor viktig at grunneiere og brukere tas på alvor i selve planprosessen, "selv om de ikke alltid får gjennomslag for sine synspunkter i konfliktfylte vernesaker" (se rundskrivets side 3, 3. avsnitt).

Alle berørte parter skal kunne ha muligheten for reell innvirkning på det endelige resultatet. I det konkrete verneplanarbeidet vil det ofte være slik at de ulike forslagene blir endret underveis i prosessen, enten ved at vernegrenser justeres, andre vernekategorier velges eller enkeltheter i regelverket for de foreslåtte vernetiltakene endres. Endringene skjer som følge av konstruktive innspill fra bl.a. grunneiere, kommuner og organisasjoner. Som regel innebærer dette en oppmykning i forhold til det opprinnelige forslaget, enten ved at grenser endres, verneformer med adgang til mer liberalt regelverk velges og/eller at det åpnes for en mer liberal dispensasjonsadgang enn opprinnelig forutsatt. Alle slike endringer blir redegjort for i foredraget til det sluttlige vernevedtaket.

I det alt overveiende antall vernesaker etter naturvernloven er det, innen forslaget blir vedtatt ved kgl.res., foretatt til dels betydelige endringer underveis som følge av innspill fra brukersiden.