Skriftlig spørsmål fra May Hansen (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:250 (2004-2005)
Innlevert: 26.11.2004
Sendt: 29.11.2004
Besvart: 06.12.2004 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

May Hansen (SV)

Spørsmål

May Hansen (SV): KOSTRA-tallene for 2003 viser enorme variasjoner fra kommune til kommune, både når det gjelder andel barnevernsbarn og ressursbruk i barnevernet. KOSTRA-tallene tyder på at kommunene prioriterer ulikt. Ulike prioriteringer i de ulike kommunene gir forskjellige utslag både på iverksetting av tiltak og terskelen for å iverksette tiltak. Kommuner melder at terskelen for å iverksette tiltak er høyere enn før grunnet økonomi.
Hvilke strakstiltak vil statsråden iverksette for de barna som ikke får hjelp grunnet økonomi?

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Representanten Hansen viser til KOSTRA-tall for barnevernet for 2003 som publiseres av Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse tallene gir en god oversikt over situasjonen i barnevernet. Tallene for landet uten Oslo viser blant annet at netto driftsutgifter til kommunalt barnevern pr. innbygger og pr. innbygger 0-17 år har økt fra 2001 til 2003. Netto driftsutgifter pr. barn i barnevernet økte også. På landsbasis har i tillegg "produksjonen" målt ved undersøkelser pr. innbygger og barn med tiltak pr. innbygger øket i perioden.

Representanten Hansen skriver at kommuner melder at terskelen for å iverksette tiltak er høyere grunnet økonomi. KOSTRA-tallene bekrefter ikke dette. Statistisk sentralbyrå publiserer blant annet en oversikt over antallet avsluttede undersøkelsessaker og antallet undersøkelsessaker som har ført til tiltak. Dersom representantens antagelser var generelt gyldige, ville delte gitt seg utslag i en nedgang i andelen avsluttede undersøkelsessaker som har ført til tiltak. Gjennomsnittet for landet viser bare marginale endringer de siste tre årene i forhold til andelen undersøkelser som fører til tiltak.

Det er variasjoner fra kommune til kommune når det gjelder andel barnevernsbarna og ressursbruk, slik representant Hansen påpeker. Norge består av svært ulike kommuner, både i forhold til befolkning og ressurser. Det er spesielt to forhold som kan medføre variasjon i KOSTRA-tallene mellom kommuner. For det første kan det i små kommuner være betydelig tilfeldig variasjon fra år til år når det gjelder behovet for tiltak og dermed antallet barn i barnevernet og bruk av ressurser i barnevernet. Dette skyldes at barnevernet har plikt til å iverksette til enhver tid det tiltak som er til det beste for det særskilte barn. I små kommuner vil det derfor ikke være riktig å se kun på kostnader for ett enkelt år, men å se på gjennomsnittlig bruk over flere år. For det andre er det stor forskjell på hva et tiltak i barnevernet koster. Et hjelpetiltak er mye mindre kostbart enn en omsorgsovertagelse. Det vil for eksempel gi det utslaget at det kan koste mye mer for en liten kommune å ha kun ett barn under omsorg og ingen barn i hjelpetiltak, enn det koster kommunen å ha flere barn i hjelpetiltak. Igjen vil dette gi seg store utslag i den enkelte kommunes ressursbruk til barnevern.

Fylkesmennene fører forvaltningstilsyn med at kommunene gjør sine oppgaver etter Lov om barneverntjenester. Dersom det skulle komme indikasjoner på at enkelte kommuner nedprioriterer barnevernet av økonomiske grunner, vil det være fylkesmannens oppgave å følge opp dette. Jeg har tillit til at fylkesmennene tar sitt ansvar alvorlig.