Skriftlig spørsmål fra Tore Nordtun (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:260 (2004-2005)
Innlevert: 01.12.2004
Sendt: 01.12.2004
Besvart: 07.12.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

Tore Nordtun (A)

Spørsmål

Tore Nordtun (A): Hva mener finansministeren toppskattesatsene (trinn 1 og 2) må settes til for at avvikling av delingsmodellen og innføring av aksjonærmodellen ikke skal gi incentiver til å omdanne arbeidsinntekter til kapitalinntekter, kan finansministeren bekrefte at Regjeringen vil foreslå en toppskattesats for trinn 2 på 6,3 pst. i 2005, og kan finansministeren gi en pedagogisk forklaring på hvorfor han beregner marginalskatt på den måten han gjør?

Begrunnelse

Finansministeren skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv 30. november 2004 at Aps forsalg innebærer en forskjell i marginalskatt mellom lønn og utbytte på 16,5 pst. inkludert arbeidsgiveravgift (64,7 pst. minus 48,16 pst.). I Dagens Næringsliv 27./28. november 2004 skriver Kjetil Alstadheim at Regjeringspartiene vil senke toppskatten så mye at marginalskatten på de høyeste lønnsinntektene blir 54,3 pst. fra 2006 inkludert arbeidsgiveravgiften. Dersom arbeidsgiveravgiften, skattesatsen på alminnelig inntekt og trygdeavgiften ikke endres, betyr dette en toppskattesats (trinn 2) på 6,3 pst.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Skaugeutvalget påpekte at det er nødvendig å redusere satsforskjellene mellom skatt på arbeids- og kapitalinntekter, og foreslo at disse satsene tilnærmes ved å øke den maksimale marginalskatten på aksjeinntekter til 48,16 pst., samtidig som den maksimale marginalskatten på arbeidsinntekter reduseres til 54,3 pst. inklusive arbeidsgiveravgiften. Utvalget foreslo å redusere satsene i toppskatten til hhv. 7 pst. i trinn 1 og 12 pst. i trinn 2 og å avvikle den ekstra arbeidsgiveravgiften over 16 G på 12,5 pst. Forslaget innebærer at skattyter vil bli skattlagt nokså likt på marginen enten arbeidsvederlaget tas ut som lønn eller eierinntekt. Dermed vil det ikke lenger være spesielt lønnsomt å få reelle arbeidsinntekter skattlagt som utbytte eller gevinst.
Ved beregning av marginalskatten på arbeid tas det hensyn til den samlede skattebelastningen på arbeid, som er forskjellen mellom det arbeidsgiveren må betale for en ansatt (lønn pluss arbeidsgiveravgift) og det arbeidstakeren sitter igjen med etter skatt. Denne forskjellen (skattekilen) består av trygdeavgift (7,8 pst.), skatt på alminnelig inntekt (28 pst.), toppskatt (19,5 pst. i trinn 2), ordinær arbeidsgiveravgift (14,1 pst.) og ekstra arbeidsgiveravgift på inntekter over 16 G (12,5 pst.). Alle disse satsene regnes i prosent av utbetalt lønn. Marginalskatten, dvs. samlet skatteendring ved en marginal økning i lønnen, beregnes som summen av alle skattesatsene ovenfor dividert med de marginale arbeidskraftskostnadene for arbeidsgiver (lønn pluss arbeidsgiveravgift). Den høyeste marginalskatten på arbeid er dermed 64,7 pst. i 2004 (fotnote). Marginalskatten gir uttrykk for hvor mye den samlede skatteøkningen som følger av en marginal lønnsøkning, utgjør av arbeidsgivers samlede arbeidskraftskostnader. Dette er en standard metode for å beregne marginalskatt på arbeid som bl.a. er benyttet av Skaugeutvalget.
Det er den samme metoden som benyttes for å beregne den maksimale marginalskatten på aksjeinntekter på 48,16 pst. Dermed sikres konsistens ved sammenligning av marginalskattene på arbeid og aksjeutbytte. Marginalskatten på aksjeinntekt gir uttrykk for hvor mye selskapsskatt og aksjonærskatt samlet utgjør av den selskapsinntekten som danner grunnlaget for selskapsskatten og utdeling av utbytte.
Den måten marginalskatt på arbeid er beregnet på ovenfor (dvs. som inkluderer arbeidsgiveravgift), er relevant ved vurdering av hvilke incentiver til skattetilpasning som innføring av aksjonærmodellen og avvikling av delingsmodellen vil få. For eksempel vil en person som arbeider i eget aksjeselskap, stå overfor valget mellom å ta ut avkastning på arbeid som utbytte eller lønn. Dersom arbeidsavkastningen tas ut som lønn, skal det betales arbeidsgiveravgift. Det vil påvirke tilpasningen. Dersom dagens høye marginalskattesatser på lønn videreføres, vil det fra 2006 fortsatt være svært lønnsomt å ta ut arbeidsavkastning som utbytte.
Regjeringen vil med utgangspunkt i Regjeringens skattemelding og Skaugeutvalgets forslag komme tilbake med forslag til satser i arbeidsbeskatningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 neste høst.

Fotnote:
Høyeste marginalskatt i 2004 beregnes som: [0,078-0,28-0,195+0,141+0,125]/[1+0,141+0,125] = 0,647, dvs. 64,7 pst.