Skriftlig spørsmål fra Beate Heieren Hundhammer (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:271 (2004-2005)
Innlevert: 02.12.2004
Sendt: 03.12.2004
Besvart: 13.12.2004 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Beate Heieren Hundhammer (H)

Spørsmål

Beate Heieren Hundhammer (H): Hva vil helse- og omsorgsministeren gjøre for at unge funksjonshemmede ikke havner på institusjon, hvordan vil han sørge for at de som i dag er på institusjon får et annet tilbud, og hvordan vil helse- og omsorgministeren sikre de som har blitt funksjonshemmede som følge av ulykke et godt nok rehabiliteringsopplegg?

Begrunnelse

I et oppslag i VG tirsdag 30. november d.å. blir det presentert en historie om en 42 år gammel trafikkskadd småbarnsmor som bor på sykehjem. Ifølge hennes pårørende får ikke kvinnen den nødvendige stimulans, oppfølging og rehabilitering som er nødvendig for at hun skal få et verdig liv og en bedring av funksjonsevnen. Før hun kom på sykehjem hadde hun et tre måneders opphold på Sunnaas, et opphold som førte til bedringer i funksjonsevnen, og hvor Sunnaas egen vurdering var at man fortsatt kunne regne med forbedringer.
Dessverre er ikke denne saken enestående. Fortsatt er det mange unge funksjonshemmede som bor på alders- og sykehjem. En institusjon som vanskelig kan gi et verdig liv og en tilfredsstillende livskvalitet for denne aldersgruppen.
Videre er det heller ikke enestående at mennesker som kunne ha oppnådd vesentlige forbedringer av funksjonsevnen blir forhindret i dette grunnet manglende eller mangelfull rehabilitering. En forbedring som ikke bare bedrer livskvaliteten for den funksjonshemmede, men også for de pårørende. Et godt rehabiliteringsopplegg kan være avgjørende for om man greier å fungere tilnærmet normalt i en familiesituasjon eller ikke.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å klare dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp fra kommunen. Dette kan omfatte tiltak både etter lov om sosiale tjenester og kommunehelsetjenesteloven. Det er imidlertid opp til kommunen å vurdere omfanget av den bistand som bør gis.

Fra 1. januar 2004 er det etter lov om sosiale tjenester, innført en rett til å få utarbeidet individuell plan. Dette gjelder for personer som har behov for langvarige og koordinerte sosial- og helsetjenester. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren.

Gjennom handlingsplanen for eldreomsorg og opptrappingsplanen for psykisk helse har mange kommuner satset mye på omsorgsboligutbygging. Videre vil satsing på arbeidet med kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og sosialtjenesten bidra til å gi et individuelt tilpasset tjenestetilbud også til denne gruppen.

En rekke tiltak er tidligere gjennomført slik at unge personer med nedsatt funksjonsevne ikke skal være bosatt i sykehjem som er beregnet for eldre beboere. Det ble bl.a. i perioden 1996 til 2000 gitt tilskudd til kommunene som medførte at rundt 300 personer fikk et alternativt botilbud.

En kartlegging viste at det i 2002 var rundt 125 personer under 50 år med nedsatt funksjonsevne, som var bosatt i alders- og sykehjem. En del av disse ønsker ikke et alternativt botilbud, og for en del har kommunen vedtatt plan om utflytting. Det var likevel rundt 63 personer med nedsatt funksjonsevne under 50 år som var bosatt i alders- og sykehjem, og som ønsket et annet botilbud. En ny kartlegging i 2004 foretatt av Valnesfjord helsesportssenter, viser at det fortsatt er 136 personer under 50 år med nedsatt funksjonsevne bosatt i sykehjem. Sosial- og helsedirektoratet skal innen utgangen av 2004 presentere et opplegg for rapportering slik at utviklingen på dette området kan følges nøye.

En arbeidsgruppe med representanter fra Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Sosial- og helsedirektoratet og Sosialdepartementet, ferdigstilte i desember 2003 en rapport med konkrete tiltak slik at unge personer med nedsatt funksjonsevne, og som ønsker det, får et annet botilbud.

Blant annet har Valnesfjord helsesportssenter og Muritunet - Senter for Meistring og Rehabilitering, konkret fulgt opp de 63 personene som i 2002 ønsket et annet botilbud. En rapport fra dette arbeidet vil foreligge innen utgangen av 2004. Fylkesmennene har videre i 2004 fulgt opp de aktuelle kommuner for å bidra til at disse utarbeider individuell plan for den enkelte bruker. Det er i tillegg opprettet en kontaktgruppe med representanter fra brukerorganisasjonene, Kommunenes Sentralforbund, Sosial- og helsedirektoratet og departementet. Gruppen skal følge utviklingen på området og om nødvendig komme med forslag til tiltak.

For å bidra til mestring i eget hjem er tidlig rehabilitering viktig. I forhold til personer med alvorlige hodeskader vil departementet i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet arbeide for å styrke rehabiliteringstjenesten til denne pasientgruppen.

Alle personer som har en funksjonshemming og som har behov for rehabilitering, forutsettes å få nødvendige rehabiliteringstilbud. Dette gjelder uavhengig av årsak til funksjonshemmingen. Det er fastsatt forskrift om habilitering og rehabilitering med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Formålet med forskriften er å sikre at personer som har behov for habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Forskriften presiserer både kommunens ansvar og det regionale helseforetakets ansvar.

De regionale helseforetakene har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven en veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten. En del kommuner har gjennom prosjekt ved Valnesfjord helsesportssenter og Muritunet - Senter for Meistring og Rehabilitering, fått veiledning når det gjelder utflytting av unger personer med nedsatt funksjonsevne fra eldreinstitusjoner. Prosjektet ble avsluttet ved utgangen av 2003. Veiledning til kommuner i konkrete utflyttingsprosesser som gjelder utflytting av unge personer fra eldreinstitusjoner, skal ivaretas av det regionale helseforetaket ved behov. De regionale helseforetakene må vurdere kjøp av tjenester for å ivareta dette ansvaret.

I styringsdokumentet til de regionale helseforetakene har det vært presisert, og det vil fortsatt bli presisert, at de regionale helseforetakene skal sørge for nødvendige rehabiliterings- og habiliteringstjenester til de pasienter som trenger det.

Når det gjelder kommunens muligheter for å finansiere tiltak for særlig ressurskrevende brukere, er det fra 2004 innført en ny øremerket tilskuddsordning. Ordningen gjelder for personer med store hjelpebehov som mottar omfattende helse- sosial-, pleie- og omsorgstjenester.