Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:272 (2004-2005)
Innlevert: 03.12.2004
Sendt: 03.12.2004
Besvart: 13.12.2004 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Opplysningsvesenets fond (Ovf) selger skoger. Mange av prospektene som er lagt ut på nettet mangler nøkkelbiotoper, trolig for å gjøre det mer salgbart som skogeiendommer. En eiendom i Drangedal inneholder store arealer skog med reservatkvaliteter, uten at dette går fram av salgsoppgaven. Det ser ut til at Ovf forsøker å vri seg unna Stortingets krav om at Ovfs eiendommer skal vurderes for vern.
Vil kultur- og kirkeministeren vurdere å innstuere Ovfs styre slik at ikke salgene blir gjennomført på tvers av Stortingets vilje?

Begrunnelse

Stortinget har også sagt at Ovfs eiendommer skal brukes til makeskifte for å få verneprosessene til å gå glattere. Også dette ser det ut til at Ovf vrir seg unna.
I forbindelse med salg av eiendommer som ikke skal vernes, vil det være naturlig å benytte disse aktivt til makeskifte for å skaffe ny skog til private grunneiere, som tidligere har fått fredet sin skog.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: I anledning spørsmålet har departementet innhentet uttalelse fra Opplysningsvesenets fond (Ovf), som i brev av 7. d.m. framholder følgende:

"Opplysningsvesenets fond selger for tiden flere av sine skogeiendommer. I forbindelse med salgene er det en rutine at Opplysningsvesenets fond oppgir de registrerte miljøverdiene i salgsprospektene. Miljøverdiene blir enten oppgitt som nøkkelbiotoper eller MiS (Miljøregistreringer i skog). Der det er utført MiS, blir disse registreringene lagt til grunn da det er denne metoden Landbruksdepartementet har anbefalt. Ved ett tilfelle oppstod en feil ved utarbeidelse av salgsprospekt. Nøkkelbiotopregistreringene i prospektet knyttet til salg av Sannidal prestegårdskog ble i første omgang uteglemt. Dette er rettet opp i etterkant. Utover dette er ikke Opplysningsvesenets fond kjent med at miljøverdiene ikke er oppført i salgsprospektene.

Når det gjelder salg av Drangedal prestegård, er kun deler av eiendommens skogarealer lagt ut i markedet for salg. En stor del av prestegårdsskogen er innmeldt til fylkesmannen i Telemark som areal i forbindelse med frivillig vern. Svar på denne henvendelsen er imidlertid ikke mottatt. Når det gjelder salget i markedet, er miljøverdiene oppgitt som MiS i salgsprospektet. Disse er et resultat av en felles registrering av MiS i hele kommunen.

Opplysningsvesenets fond har gjennom mange år hatt dialog med Direktoratet for naturforvaltning (DN) angående arealer for vern og makeskifteprosesser. Spesielt kan nevnes at Opplysningsvesenets fond tok initiativ til et møte med DN 11. april 2002 for å finne praktiske måter å håndtere spørsmål om makeskifte på. Partene ble enige om at dette kan gjøres ved at fondet i forbindelse med hvert skogsalg oversender en liste til DN med de skogeiendommer som er til salgs, slik at direktoratet skal ha mulighet for å kunne overta disse eiendommene. Etter nevnte møte har Ovf hatt en konstruktiv og løpende dialog med DN der aktuelle enkelteiendommer og erstatningsarealer blir vurdert i forbindelse med barskogvern.

Ovf er gjennom lovverk og annet underlagt bestemmelser om avhending og forvaltning av sine eiendommer, bl.a. St.meld. nr. 40 (1994-95) pkt. 10.4 side 22. Det kan i utgangspunktet være vanskelig å finne løsninger til fordel for skogeiere som er berørt av barskogvern. Til tross for dette er det gjennom aktivt arbeid og god dialog med DN funnet tjenelige løsninger som kommer fredningsberørte skogeiere til gode. Dette viser at Ovf er bevisst sitt ansvar som stor skogeier, og engasjerer seg aktivt i å legge forholdene til rette for konfliktdempende tiltak i forbindelse med barskogvern.

Som eksempel kan nevnes eiendommer i Flesberg, Rollag, Nore og Sigdal, til sammen ca. 11.600 dekar. Disse eiendommene ble gjennom en nylig gjennomført intern prosess i Ovf, besluttet beholdt i fondets eie. Beslutningen ble fattet fordi eiendommene forretningsmessig representerte verdier som fondet selv ønsket å utnytte. Da det ble fremsatt et sterkt ønske fra berørte skogeiere i Trillemarka om å overta disse eiendommene, var fondet villig til å bidra ved å gjøre om sin tidligere beslutning. Som kompensasjon for disse og andre eiendommer ble fondet av DN tilbudt andre skogarealer. Det foreligger en intensjonsavtale om dette.

I "Barskogvernmeldingen", St.meld. nr. 40 (1994-95), vises det forståelse for at Ovf skal drives forretningsmessig og at de lover og retningslinjer som ligger til grunn for dette skal gjelde for forvaltningen."

Jeg viser til denne uttalelsen fra fondet. Norges Skogeierforbund, Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom har i en felleshenvendelse 22. oktober d.å. til miljøvernministeren og kultur- og kirkeministeren pekt på liknende forhold som er tatt opp i spørsmålet fra stortingsrepresentant Langeland.

Generelt ser jeg det som uheldig dersom det foreligger oppfatninger om at Opplysningsvesenets fond ikke forholder seg korrekt til de retningslinjer som gjelder for fondets forvaltning. Med bakgrunn i representantens spørsmål og nevnte henvendelse, ser jeg det som tjenlig at departementet går inn i drøftinger med fondet, med sikte på å få avklart om fondets praksis på nevnte område kan sies å være i strid med de alminnelige og spesielle forutsetninger som gjelder for fondets forvaltning.