Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Molvik (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:274 (2004-2005)
Innlevert: 03.12.2004
Sendt: 03.12.2004
Besvart: 13.12.2004 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Sigbjørn Molvik (SV)

Spørsmål

Sigbjørn Molvik (SV): Det er nå enighet i norske fagmiljøer om at det bør startes et prøveprosjekt for å finne ut om screeningundersøkelser kan være en metode som gir færre dødsfall ved tykktarmskreft. Sykehuset Telemark i Skien har nylig fått avslag på midler til et slikt prosjekt.
Vil statsråden, med bakgrunn i faglige anbefalinger, ta initiativ til at et slikt forsøksprosjekt kan iverksettes i nær framtid?

Begrunnelse

Kreft i tykktarmen er en av de mest utbredte kreftformer i Norge. Ifølge de opplysninger undertegnede har, blir 3 500 nordmenn ramma av denne kreftformen hvert år. Norge ligger i verdenstoppen i utbredelse av denne kreftformen.
Undertegnede er kjent med at Sykehuset Telemark har søkt departementet om midler til et forskningsprosjekt som har til hensikt å finne ut om masseundersøkelser, såkalte screeningundersøkelser, kan være en egnet metode for å redusere antall dødsfall som følge av tykktarmskreft. Sykehuset Telemark fikk for kort tid siden avslag på sin søknad om midler til dette.
Ifølge Aftenposten den 2. desember 2004 er det nå faglig enighet om at det bør startes et prøveprosjekt for å finne ut om en systematisk undersøkelse av tarmen til alle over 55 år kan være en metode som gir færre tilfeller av og færre dødsfall ved tykktarmskreft.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Formålet med screening for kreft er å oppdage svulster på et så tidlig tidspunkt at det kan iverksettes effektiv behandling. Sosial- og helsedirektoratet opplyser at det fins tre aktuelle screeningmetoder for tarmkreft:

Den første metoden er screening for blod i avføringen (FOBT). Denne metoden er internasjonalt den eneste som kan dokumentere nytteverdi gjennom randomiserte studier. Metoden har imidlertid mange ulemper, og interessen for den i fagmiljøene er derfor dalende.

Den andre metoden er fleksibel sigmoidoskopi, det vil si en undersøkelse av deler av tykktarmen. Det er igangsatt randomiserte studier i flere land, herunder Norge, og man forventer resultater fra 2006-2012 (NORCCAP 1). Foreløpig informasjon kan tyde på at gevinsten ikke er så stor som forventet.

Den tredje metoden er koloskopiscreening, det vil si undersøkelse av hele tarmen. Det er ennå ikke utført randomiserte studier av denne metoden, men den er likevel innført som nasjonalt screeningprogram i Polen, Tyskland og Italia.

Helse- og omsorgsdepartementet har for 2005 bevilget 3 mill. kr til videreføring av NORCAAP 1 i regi av Kreftregisteret, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) kap. 737. Kreftregisteret ønsker i tillegg å igangsette en randomisert studie av koloskopiscreening (NORCAAP 2), og har søkt om 19,01 mill. kr til dette formål. Disse midlene er, som stortingsrepresentanten har fått opplyst, foreløpig ikke tildelt Kreftregisteret.

En viktig årsak til dette er at departementet for tiden har på høring et forslag til nasjonal strategi for kreftomsorgen ("Nasjonal strategi for kreftomsorgen - kvalitet, kompetanse og kapasitet, juni 2004"). Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av tidligere helseminister, og omhandler de fleste sider av kreftomsorgen, herunder koloskopiscreening for tykktarms- og endetarmskreft (NORCCAP 2). Rapporten er nå på høring med frist til den 20. desember 2004.

Når høringsinstansenes tilbakemeldinger er oppsummert, vil jeg sørge for at departementet foretar en grundig gjennomgang av om det kan bevilges midler til gjennomføring av en randomisert studie av koloskopiscreening for tykktarms- og endetarmskreft (NORCCAP 2).