Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:289 (2004-2005)
Innlevert: 07.12.2004
Sendt: 07.12.2004
Besvart: 14.12.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Vil finansministeren foreslå eller iverksette nye tiltak, for eksempel overfor styret eller styreformann, for å hindre at aksjeselskaper i forbindelse med avvikling ikke leverer årsregnskap?

Begrunnelse

Aksjeloven krever at selskap under avvikling skal avlegge revidert årsregnskap og sende dette til Regnskapsregisteret. I tillegg har selskaper som avvikles plikt iht. ligningsloven å levere selvangivelse til skattemyndigheten, og kreve forhåndsligning.
Det har vært tilfeller av at aksjeselskaper som har blitt ilagt forsinkelsesgebyr fra Regnskapsregisteret for ikke å avlegge regnskap, har valgt å avvikle selskapet. Deretter opphører innkreving av forsinkelsesgebyr og ytterligere sanksjoner iverksettes ikke fra Regnskapsregisteret for å kreve inn dokumentasjon på virksomhetens aktiviteter i form av årsregnskap. Det vises til oppslag i Kapital 20/2004 side 36, 37, 60, 62, 64 og der omtalt dom i Finance Credit-saken.
Det kan være ulike årsaker til at regnskap ikke leveres inn. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være grunn til å anta at manglende innlevering av regnskap knytter seg til et ønske om å hindre offentlig innsyn i og sporbarhet av ulovlige aktiviteter, herunder økonomisk kriminalitet, drevet i regi av aksjeselskapet.
Det etableres og avvikles et høyt antall aksjeselskap i Norge hvert år.
En del selskaper avvikles av skifteretten som følge av at regnskap ikke er innlevert og noen selskaper avvikles på initiativ fra styret i forbindelse med at regnskap ikke er innlevert. Aksjeselskapets styre, og styreformann, er ansvarlig for at regnskap blir innlevert.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Regnskapspliktige har etter regnskapsloven plikt til å utarbeide årsregnskap og plikt til å sende inn årsregnskapet til Regnskapsregisteret. Aksjeselskaper har plikt til å utarbeide og sende inn årsregnskap så lenge de består. Pliktene faller bort når selskapet er endelig oppløst. Brudd på plikten til å utarbeide regnskap og innsendingsplikten er straffesanksjonert. Personer i et regnskapspliktig selskap som har ansvar for at pliktene etter regnskapsloven oppfylles av selskapet, vil kunne straffes for medvirkning. Forsinkelsesgebyr ved manglende innsending av årsregnskap er et gjennomføringsmiddel for å sikre innsending og ikke en sanksjon for å straffe overtredelsen.
Sanksjonsutvalget foreslår i sin utredning Fra bot til bedring (NOU 2003:15) at brudd på bestemmelsene om innsendingsplikt avkriminaliseres, og at reglene om tvangsmulkt (forsinkelsesgebyr) videreføres. Utvalget uttaler om dette:

"Utvalget antar ut fra de opplysningene det er kjent med at det ikke er tilstrekkelig grunn til å sanksjonere brudd på innsendingsplikten, verken med straff eller administrativ sanksjon [...]. Brudd på innsendingsplikten etter § 8-2 forekommer i stort omfang uten at straff benyttes i praksis. Dette er en sterk indikasjon på at straff heller ikke er nødvendig, og at tvangsmulkt er et tilstrekkelig effektivt alternativ for å sikre etterlevelse av innsendingsplikten. Utvalget foreslår på denne bakgrunn at brudd på innsendingsplikten etter § 8-2 avkriminaliseres."

Jeg er enig med spørsmålsstiller i at det er uheldig at aksjeselskaper som blir avviklet etter beslutning av selskapet kan unnlate å oppfylle innsendingsplikten uten at pliktbruddet effektivt sanksjoneres. Forsinkelsesgebyr er ikke et tilstrekkelig virkemiddel for å motvirke dette. Jeg vil derfor sammen med justisministeren ta initiativ til en nærmere vurdering av om administrative sanksjoner overfor de ansvarlige vil være et egnet og forholdsmessig tiltak i forbindelse med oppfølgingen av Sanksjonsutvalgets utredning. Videre vil det bli vurdert om det kan etableres rutiner som sikrer at regnskapene blir levert til Regnskapsregisteret før et aksjeselskap kan slettes i Foretaksregisteret.