Skriftlig spørsmål fra Hill-Marta Solberg (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:297 (2004-2005)
Innlevert: 08.12.2004
Sendt: 08.12.2004
Besvart: 15.12.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

Hill-Marta Solberg (A)

Spørsmål

Hill-Marta Solberg (A): Jeg ønsker å få beregnet nåverdien av de vedtatte og planlagte skatte- og avgiftslettelsene i perioden 2002-2050. Jeg ber om at det forutsettes at lettelsene ikke vil påvirke arbeidstilbudet og veksten i økonomien.
Kan statsråden beregne nåverdien i 2001 av vedtatte skatte- og avgiftslettelser for perioden 2002-2050 og videre beregne nåverdien i 2004 av skatte- og avgiftslettelser skissert i skattemeldingen for perioden 2005-2050?

Begrunnelse

Jeg viser til statsrådens svar på spørsmål nr. 234 fra representanten Rudihagen og svar på spørsmål nr. 235 fra representanten Frøiland. I begge disse skriftlige spørsmålene ble det stilt spørsmål om nåverdiberegninger fram til 2050, men statsråden har kun svart på spørsmålet om nåverdien av anslåtte innsparinger i folketrygden fram til 2050 og ikke på spørsmålet om nåverdien av skatte- og avgiftslettelsene fram til 2050.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Gjennomførte og planlagte skatteendringer under denne Regjeringen har vært nødvendig blant annet for å gjøre skattesystemet robust overfor økt internasjonalisering, herunder tilfredsstille EØS-avtalens krav om etableringsfrihet og fri bevegelse av kapital, og å styrke verdiskapingen, blant annet ved å gjøre det mer lønnsomt å arbeide. En sammenligning av skattereglene med og uten Regjeringens vedtatte og foreslåtte lettelser, som spørsmålet fra representanten Solberg innebærer, har derfor begrenset relevans.

En relevant sammenligning forutsetter at det foreligger et alternativt sett av skatteregler til Regjeringens forslag som ivaretar de ovenfor nevnte hensyn. Finanskomiteens innstillinger om skattereformen og om budsjettet for 2005 viser at et slikt alternativ ikke finnes. Arbeiderpartiet har sluttet seg til hoveddelen av de vedtatte skattelettelsene, herunder avviklingen av investeringsavgiften som alt ble vedtatt som del av budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og mellompartiene høsten 2000. Jeg vil videre peke på at selv om Arbeiderpartiets forslag om å beholde de høye toppskattesatsene (2004-regler) når delingsmodellen avvikles fra 2006 ikke innebærer formelle skattelettelser, vil de reelle skattelettelsene kunne bli betydelige ved at det blir lønnsomt og enkelt for mange å tilpasse seg slik at faktisk arbeidsinntekt beskattes som utbytte. Denne typen tilpasninger gjør det generelt vanskelig å anslå forskjellen i proveny mellom Regjeringens skatteopplegg og et alternativ, for eksempel Arbeiderpartiets. I tillegg kommer en betydelig usikkerhet ved framskriving av forskjell i skatteproveny mellom to alternative sett av skatteregler for en så lang periode som fram til 2050. Det skyldes blant annet den demografiske utviklingen og andre langsiktige utviklingstrekk som kan påvirke provenyet forskjellig for ulike sett av skatteregler. Departementet har på denne bakgrunn ikke kunnet gjennomføre beregningene som det spørres om.

I svar på spørsmål nr. 234 fra representanten Torstein Rudihagen er det vist at Pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd vil gi en betydelig innsparing på offentlige budsjetter. Et alternativ eller supplement til Pensjonskommisjonens forslag til endringer i pensjonssystemet kan være å møte den sterke veksten i pensjonsutgiftene ved økt offentlig sparing. En slik økt sparing ville kreve lavere strukturelle budsjettunderskudd, enten i form av økte skatter og avgifter eller i form av reduserte offentlige utgifter. Det er ingen partier på Stortinget som i sine alternative budsjetter har gått inn for lavere budsjettunderskudd enn Regjeringen har lagt opp til. I den grad Arbeiderpartiet og andre partier har foreslått høyere skatter enn Regjeringen, har disse inntektene blitt brukt til å finansiere økte løpende utgifter og ikke som grunnlag for å finansiere fremtidige pensjoner.