Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:308 (2004-2005)
Innlevert: 09.12.2004
Sendt: 10.12.2004
Besvart: 20.12.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Skolen skal være gratis. På tross av det må elever som har lese- og skrivevansker betale egenandel på nødvendige hjelpemidler.
Kan statsråden gi helhetlig oversikt over hvor mange som er registrert med et slikt behov, hvor mange som har fått innvilget stønad til hjelpemidler eller gratis hjelpemidler, størrelsen på egenandelen og antallet elever/studenter som må betale egenandel?

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Elevenes rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring omfatter også skolehjelpemidler som er nødvendige for at elevene skal få et forsvarlig opplæringstilbud. Opplæringen skal tilpasses den enkeltes behov, om nødvendig ved hjelp av spesialundervisning. Dette følger av §§ 1-2 og 5-1 i opplæringsloven. Retten til spesialundervisning omfatter også utstyr som er nødvendig for å gjennomføre spesialundervisningen. I tilfeller hvor det er snakk om spesialundervisning skal det foreligge en sakkyndig vurdering. Denne vurderingen skal etter loven blant annet vise hva slags spesialundervisning - herunder behov for skolehjelpemidler - som gir et forsvarlig opplæringstilbud. For elever med lese- og skrivevansker kan bruk av tekniske hjelpemidler være ett av tiltakene for å tilpasse opplæringen, men andre tiltak kan også være aktuelle.

Det følger av opplæringsloven at kommunen er ansvarlig for kostnadene i forbindelse med tilretteleggingen eller spesialundervisningen, herunder utstyr. Unntak fra denne hovedregelen gjelder for finansiering av tekniske hjelpemidler. Disse hjelpemidlene finansieres av folketrygden og blir elevenes eiendom, innenfor de kriterier og rammer som er fastsatt i folketrygdloven og forskriftene til denne loven. Kommunen har samme ansvar for å gi et forsvarlig opplæringstilbud til elever som fyller kriteriene for stønad fra folketrygden, men er fritatt for å dekke kostnadene til selve hjelpemiddelet. Kommunen kan imidlertid få et noe høyere betalingsansvar i tilfeller hvor det er nødvendig med utstyr utover det som blir dekket av trygden, for å gi eleven en forsvarlig opplæring.

Det er ingen registrerings- eller rapporteringsrutiner om elevenes behov for nødvendige skolehjelpemidler, om skolenes vedtak om slike hjelpemidler, eller om det er behov for hjelpemidler utover det folketrygden dekker.

Dersom det forekommer tilfeller der elever blir pålagt å betale egenandeler for hjelpemidler som anses nødvendige for at eleven skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen, vil dette være i strid med opplæringsloven. Slike forhold bør tas opp med fylkesmennene som tilsyns- og klagemyndighet på området.