Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:311 (2004-2005) Innlevert: 09.12.2004 Sendt: 10.12.2004 Besvart: 20.12.2004 av olje- og energiminister Thorhild Widvey
Øyvind Vaksdal (FrP): Det er blitt politisk korrekt å vise til deponering av CO2 på norsk sokkel som en løsning på utslipp av "klimagasser." Enkelte tar sågar til orde for at hele Europa kan deponere sine klimagasser på norsk sokkel. En forutsetning er at det bygges ut et omfattende infrastruktursystem for transport av "klimagassene". Finnes det andre steder i Europa enn norsk sokkel hvor geologien tillater langtidslagring av CO2, og som kan fremstå som kostnadseffektive "deponikonkurrenter"?
Thorhild Widvey: Det er gjort omfattende internasjonale studier og vurderinger både av det geologiske potensialet for langtidslagring av CO2 og kostnadene knyttet til fangst, transport og lagring av CO2. Det internasjonale energibyrået (IEA) la nylig frem en studie av mulighetene for fangst og lagring av CO2. IEA konkluderer i denne studie med at det er et betydelig potensial for lagring av CO2 i geologiske formasjoner i Europa. I tillegg til rapporten fra IEA ventes en spesialrapport fra FNs klimapanel (IPCC) om samme tema lagt frem høsten 2005. En studie utført av Oljedirektoratet og Norges geologiske undersøkelser (NGU) viser at om lag 80 pst. av potensialet for lagring av CO2 i geologiske formasjoner i Europa befinner seg på norsk og britisk kontinentalsokkel. Det meste av dette potensialet er i vannfylte reservoarer, men det er også et stort potensial for lagring i oljefelt, enten som et ledd i økt oljeutvinning eller som lagring etter at oljen og gassen er produsert. Jeg vil understreke at det er heftet stor usikkerhet til disse estimatene. I samme studie fremgår det at det i Nord-Europa i tillegg er noe kapasitet på svensk og nederlandsk sokkel for lagring av CO2. Det er også identifisert et potensial for lagring av CO2 i geologiske formasjoner på land i Tyskland, Danmark og Nederland. Disse geologiske formasjonene ligger betydelig nærmere de store kildene til utslipp av klimagasser i Europa enn tilsvarende formasjoner på norsk og britisk sokkel i Nordsjøen. Selv om disse formasjonene utgjør en liten del av det totale lagringspotensialet i Europa er de av en slik størrelse at de kan dekke et eventuelt behov disse landene har for lagring av CO2 i de kommende 20-30 årene. Den største utfordringen ligger imidlertid i å få videreutviklet teknologi for fangst av CO2 fra store utslippskilder, slik at dette i fremtiden kan bli et kostnadseffektivt klimatiltak.