Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:312 (2004-2005) Innlevert: 09.12.2004 Sendt: 10.12.2004 Besvart: 20.12.2004 av miljøvernminister Knut Arild Hareide
Øyvind Korsberg (FrP): Statsråden skriver i svar på skriftlig spørsmål nr. 248 (2004-2005) at "det er viktig at grunneiere og brukere tas på alvor i selve planprosessen", og man skal ha "muligheten for reell innvirkning på det endelige resultat". I arbeidet med "Ytre skjærgård Kristiansand-Søgne-Mandal-landskapsvernområde" har samtlige kommuner sagt nei til vern, fordi de mener verneinteressene allerede er sikret i kommunale planer." Lokale grunneiere sier deres syn "i stor grad blir oversett". Ville statsråden vært fornøyd med dette dersom han hadde vært lokal kommunestyrerepresentant?
Se svar på skriftlig spørsmål nr. 248 (2004-2005).
Knut Arild Hareide: Arbeidet med vernesakene har sitt politiske grunnlag gjennom ulike meldinger til Stortinget og de årlige budsjetter. Forslag om vernetiltak etter naturvernloven berører interesser som ofte er tildels motstridende og konfliktfylte. Det er viktig å få fram et bredest mulig beslutningsgrunnlag for den endelige avgjørelsen. Det er utarbeidet nærmere saksbehandlingsregler i departementets rundskriv T-3/99. Reglene er utformet i henhold til forvaltningslovens bestemmelser og Lov om offentlighet. Berørte kommuner og grunneiere representerer lokale og regionale interesser, og det er av stor betydning for å få fram disse synspunktene gjennom planprosessen. Ofte er disse innspillene med på å skape grunnlag for endringer i opprinnelige forslag og som innebærer konstruktive kompromisser uten at en mister av syne hovedmotiveringen for vernetiltaket. I arbeidet med å finne fram til gode løsninger har grunneieren, kommunerepresentanten og miljøvernministeren ulike roller og vil ofte prioritere de ulike hensyn som skal ivaretas, på ulik måte. Som miljøvernminister er det min oppgave å presentere en helhetlig, samlet nasjonal vurdering når Regjeringen skal ta sin endelige beslutning i enkeltsaker. Norge har gjennom internasjonale avtaler påtatt seg forpliktelser om å ta vare på ulike naturtyper og arter innenfor våre grenser og som ofte gir føringer når det skal tas endelig stilling til vernespørsmålet.