Skriftlig spørsmål fra Odd Roger Enoksen (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:316 (2004-2005)
Innlevert: 10.12.2004
Sendt: 10.12.2004
Rette vedkommende: Fiskeri- og kystministeren
Besvart: 16.12.2004 av fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

Odd Roger Enoksen (Sp)

Spørsmål

Odd Roger Enoksen (Sp): Nyere forskning om sykdommen Infeksiøs lakseanemi (ILA) viser at den ikke sprer seg slik man før har trodd gjennom vannet og ad vanlige smitteveier, men at overføring av smitte hovedsaklig skjer genetisk. Det betyr at en del dramatiske pålegg om nedslakting ikke burde vært satt i gang.
Vil statsråden sørge for at det snarest settes i gang et arbeid for å oppdatere tiltaksplanen mot ILA i tråd med ny kunnskap om ILA?

Begrunnelse

Nyere forskning, ledet av professor Are Nylund ved Universitetet i Bergen, har dokumentert ny viten om hvordan laksesykdommen ILA (Infeksiøs Lakseanemi) spres. Tidligere trodde man at sykdommen spredte seg først og fremst gjennom vannet og andre vanlige smitteveier. Nyland sin forskning viser at overføring av smitte hovedsaklig skjer genetisk. Det vil si gjennom stamfisk, yngel og videre ved salg av smolt. Smitten kan påvises gjennom screening av fiskens gener.
Ved utbrudd av sykdommen vil nedslaktning av den aktuelle mæren være tilstrekkelig i de aller fleste tilfeller, hvis dette skjer med den samme sykdommen konstateres.
Det er ulike stammer av ILA. Noen av disse er svært hissige og kan føre til kraftige utbrudd med store tap av fisk. Andre stammer lager knapt utbrudd i det hele tatt. Dagens Utryddingsplan for ILA tar ikke hensyn til den nye viten om sykdommen. Hittil har Mattilsynet krevd nedslaktning av hele lokalitetene, flere hundre tusen fisk ved alle funn av ILA. Tilsynet har heller ikke utstyr til å skille mellom hissige og mindre hissige ILA-virus.
Det er svært alvorlig når statlige myndigheter krever nedslakting av svære bestander til flere millioner kroner.
For mange bedrifter kan dette føre til fullstendig ruin. Det siste eksempelet er Lofoten Polarlaks, i Ure i Nordland. Anlegget er pålagt en dagmulkt på 100 000 kr, selv om det ikke er konstatert sykdom i anlegget på den fisken som er i mærene.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Spørsmålet er stilt til landbruks- og matministeren, men besvares av meg som ansvarlig statsråd for fiskehelse siden 1. januar 2004. Ansvarsoverføringen skjedde samtidig med at matloven trådte i kraft og at Mattilsynet overtok forvaltningsansvaret på området.
Jeg er glad for å kunne orientere om at Mattilsynet allerede har satt i gang et arbeid for å gjennomgå bekjempelsesplan mot ILA. Dette skyldes i hovedsak en bekymringsfull økning i antall utbrudd fra i fjor til i år. Det er hittil i år registrert 14 utbrudd, mot 6 i fjor. Ved gjennomgang av bekjempelsesplanen vil det være viktig å vurdere tiltakene i lys av eksisterende kunnskap, både ny og gammel.
Ovenstående gir i prinsippet svar på spørsmålet, men begrunnelsen for spørsmålet tilser behov for et mer utdypende svar. ILA er en alvorlig laksesykdom som kan føre til store og vedvarende tap dersom den ikke bekjempes. ILA kan dessuten medføre handelsbegrensninger på eksport av norsk laks og lakseprodukter. EØS-regler legger sterke føringer på hvordan bekjempelsen kan og skal foregå. Opplegget for destruksjon/utslakting av fisk i anlegg med ILA-smitte i Norge er utarbeidet i nært samarbeid med næringen, som selv gikk inn for en slaktefrist på 80 dager fra påvisning til full utslakting av hele anlegget. Dette opplegget er senere godkjent av EFTAs godkjenningsorgan (ESA). Fra våre eksportkonkurrenter og markeder i EU-land er det stor oppmerksomhet omkring vår oppfølging av planen og resultatene av bekjempelsen.
I begrunnelsen for spørsmålet fokuseres det på ny kunnskap fra professor Are Nylund ved Universitet i Bergen. Det hevdes at Are Nylunds forskning viser at ILA hovedsakelig smitter genetisk (fra smittet stamfisk til avkom) og ikke spres gjennom vannet og andre vanlige smitteveier. Dette er en oppfatning som står i sterk kontrast til tidligere erfaringer og undersøkelser fra Norge og andre land. Disse viser stor risiko for smitte til naboanlegg fra anlegg med ILA. En ny, vitenskapelig undersøkelse fra Canada (se fotnote), konkluderer med at det er nødvendig å slakte ut alle merder i anlegget ved et utbrudd av ILA dersom en ønsker å fjerne alle viktige kilder til virussmitte fra anlegget til naboanlegg.
Dette utelukker ikke at overføring av smitte fra stamfisk til rogn og videre til yngel og smolt også kan være en aktuell smittevei, selv om dette til nå har vært vurdert som lite sannsynlig så lenge rogna desinfiseres på forskriftsmessig måte. At sykdommen hovedsakelig smitter genetisk, er en tolkning av foreløpige forskningsresultater som det trengs videre undersøkelser for å bekrefte eller avkrefte.
I begrunnelsen for spørsmålet hevdes det at utryddingsplanen ikke tar hensyn til at det er flere varianter av ILA. Jeg kan ikke se at dette er fullt ut korrekt. For å unngå unødvendig sterke tiltak mot virusvarianter som er lite hissige, så har norske myndigheter allerede fått aksept i EØS-regelverket for at viruspåvisning ved såkalt PCR-undersøkelse ikke skal medføre tiltak mot anlegget uten at det samtidig er tegn til sykdom. Dersom diagnosen stilles uten at det foreligger sykdom, gir planen adgang til å fravike kravet om utslakting av hele anlegget innen 80 dager.
Jeg mener at vi med dagens kunnskap og øvrige forutsetninger bekjemper ILA på en fornuftig måte. Behov for eventuelle justeringer vil bli vurdert av Mattilsynet i deres gjennomgang av ILA-situasjonen og bekjempelsen. Dette vil inkludere vurderinger av hvordan en kan gjøre nytte av all kunnskap som kan dokumenteres. Eventuelle justeringer vil måtte godkjennes av ESA før de kan settes iverk.

Fotnote:
C A McClure, K L Hammell, I R Dohoo, P Nerette and L J Hawkins: Assessment of infectious salmon anaemia virus prevalence for different groups of farmed Atlantic salmon, Salmo salar L., in New Brunswick. Journal of Fish Diseases 2004, 27, 375-383