Skriftlig spørsmål fra Beate Heieren Hundhammer (H) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:333 (2004-2005)
Innlevert: 14.12.2004
Sendt: 15.12.2004
Besvart: 23.12.2004 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Beate Heieren Hundhammer (H)

Spørsmål

Beate Heieren Hundhammer (H): I hvilken grad og på hvilken måte vil miljøvernministeren bidra til at forskningsprosjektet for å kartlegge laksens evner til å overleve angrep av Gyrodactylus salaris blir videreført, slik at denne kunnskapen blir gjort tilgjengelig for lakseforvaltningen i Norge?

Begrunnelse

Norge med sin lange kystlinje er det landet i verden som har flest lakseførende vassdrag. Norge har derfor en spesiell stilling i internasjonal lakseforvaltning, med det ansvar det fører med seg når det gjelder å utøve en forvaltning av laksestammene som tar vare på laksen og deres mangfold. Laksen har vært en truet ressurs i Norge i en årrekke. Store menneskeskapte inngrep i form av kraftutbygging og forurensing har satt laksestammene kraftig tilbake i en rekke vassdrag.
I de siste 20-30 årene har også lakseparasitten Gyrodactylus salaris angrepet mange norske lakseelver, med tildels dramatiske konsekvenser. Til sammen 45 vassdrag er angrepet. Ved aktive motangrep, bl.a. med plantegiften rotenon og tildels aluminium i det siste året, er nå 26 vassdrag behandlet og 15 av disse er friskmeldt. De øvrige 11 er under overvåking og forventes å bli friskmeldt. Det har imidlertid vært tilbakefall i flere elver, og det er også elver som er av en slik størrelse at en kjemisk behandling ikke er mulig. For disse elvene kan det være gunstig å se på alternative løsninger, bl.a. utvikling av resistens.
Det er et faktum at en lang rekke lakseunger overlever angrep av Gyrodactylus salaris. I laboratorieforsøk er denne andelen for noen laksestammer så stor som 10 pst.
Det er i dag igangsatt et større forskningsprosjekt for å finne ut om dette er tilfeldig, eller om det er genetisk betinget. Dette er helt basal kunnskap som ingen i dag har, og som vil være viktig kunnskap å ta med seg i den videre forvaltningen av laksen både i Norge og internasjonalt. Dette prosjektet har vakt oppsikt også utenfor landets grenser. Prosjektet sliter i dag økonomisk, og står i fare for å måtte nedlegges og forsøksfisk destrueres. Dette vil være svært uheldig for lakseforvaltningen i Norge, og vil også kunne sende negative signaler internasjonalt om Norges holdning til forvaltningen av den atlantiske laksestammen.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Lakseparasitten Gyrodactylus salaris representerer en alvorlig trussel mot de norske laksebestandene, og jeg har gitt arbeidet med å bekjempe parasitten høy prioritet. Innsatsen mot Gyrodactylus salaris følger en strategi basert på utryddelse av parasitten der dette er mulig og iverksettelse av effektive tiltak for å unngå spredning til nye vassdrag. Arbeidet utføres i nært samarbeid mellom miljøvern- og fiskehelsemyndighetene.
De siste årene har miljøvernforvaltningen brukt store ressurser på bl.a. utvikling av mer miljøvennlige metoder for utryddelse av parasitten. Aluminiumsmetoden har vist gode resultater, og jeg tar sikte på at denne metoden skal benyttes som hovedmetode i Lærdalselva neste år. Dersom metoden viser seg vellykket også i store vassdrag kan det i løpet av en 10 til 15 års periode bli realistisk også å behandle Drammensvassdraget.
Prosjektet som skal kartlegge laksens evner til å overleve angrep av Gyrodactylus salaris er forskningsmessig interessant, og kan bidra til å bedre den generelle kunnskapen om parasitten og om interaksjonene mellom parasitten og de norske laksestammene. På sikt kan forskingen også bidra til forbedring av strategien for tiltak mot Gyrodactylus salaris. Jeg ser det likevel som mest naturlig at forskningsinstitusjonene sammen med Forskningsrådet tar et hovedansvar for finansiering av grunnforskingsrettede prosjekt som dette.
Miljøvernforvaltningen har likevel gitt økonomisk støtte til drift av klekkeriet i Drammenselva i 2004 slik at fisken som benyttes i prosjektet blir holdt i live. Jeg er innstilt på å følge opp dette også i 2005.
Jeg vil også nevne at en eventuell fremkryssing av laks med resistens mot Gyrodactylus salaris har svært uheldige sider i forhold til den strategi som er lagt for å bli kvitt parasitten. Blant annet vil et vassdrag med resistent laks der fisken er infisert med Gyrodactylus salaris være en konstant kilde for spredning av smitte til andre nærliggende vassdrag. Videre vil resistent laks på vandring også kunne bli smittet med Gyro og vandre til friske vassdrag slik at den blir en trussel mot de naturlige laksestammene i disse friske vassdragene.