Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:339 (2004-2005)
Innlevert: 15.12.2004
Sendt: 16.12.2004
Besvart: 29.12.2004 av fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): Flere kamskjelloppdrettere har søkt om konsesjon for å starte med å oppdrette kamskjell uten at Fiskeridirektoratet har svart disse. Dette til tross for at lovverket ble vedtatt i 2000 og oppdretterne søkte for flere måneder siden. Det vises blant annet til søknad fra en oppdretter i Rong.
Hvordan ser statsråden på denne saksbehandlingen som er utvist i disse sakene, og når kan man forvente at skjelloppdretterne får svar på sine søknader om konsesjon?

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: De tillatelser som i dag drives for oppdrett av kamskjell er gitt i medhold av oppdrettsloven. 1. januar 2001 trådte imidlertid lov om havbeite i kraft og la bedre til rette for oppdrett av blant annet kamskjell gjennom å regulere en produksjonsform som innebærer utsetting og gjenfangst av organismer i et avgrenset område (havbeite). Denne formen for akvakultur er ny og det var ved lovens ikrafttredelse behov for å bygge opp kunnskapen om denne driftsformens betydning for miljø og andre brukere av kystsonen.

I Ot.prp. nr. 63 (1999-2000) er det uttalt at tildeling bør bygge på et prinsipp om forsiktighet. For å sikre en forsvarlig utvikling av næringen må etablering og drift av havbeitevirksomhet skje gradvis med kunnskapsoppbyggingen om miljø- og samfunnsmessige konsekvenser. Videre understreket næringskomiteen i sin behandling av lovforlaget om havbeite at føre-var-prinsippet måtte legges til grunn ved utviklingen av næringen, jf. Innst. O. nr. 15 (2000-2001). I samsvar med dette fikk Fiskeridepartementet utarbeidet en rapport fra Havforskningsinstituttet og utredet forhold vedrørende etablering av den praktiske forvaltningen av denne nye næringen.

Forskrift om havbeite ble fastsatt høsten 2003 hvor det ble bestemt at tildeling av tillatelser skal skje i koordinerte saksbehandlingsrunder og i mars 2004 ble tillatelser til havbeite med hummer og kamskjell lyst ut med søknadsfrist i april 2004. Saksbehandlingen fungerer slik at Fiskeridirektoratet mottar søknaden og sørger for å videresende denne til kommunen og relevante sektormyndigheter som skal gi særtillatelser eller avgi uttalelser. For å sikre en forsvarlig etablering regionalt og nasjonalt blir alle søknader også vurdert av Havforskningsinstituttet.

Den tid som går med til behandling av søknadene er summen av tidsbruken hos de relevante myndigheter, samt Havforskningsinstituttet. I saker vedrørende tillatelse til akvakulturvirksomhet er det etter min oppfatning generelt sett rom for ytterligere effektivisering. I forslag til ny akvakulturlov som nå er på høring foreslås det således å innføre en plikt til effektivisering og samordning for berørte myndigheter i tildelingsprosessen.

Saker om havbeite står imidlertid ennå i en særstilling idet man som nevnt har særlige utfordringer i forhold til å sikre en forsvarlig utvikling av denne nye næringen. I tillegg vil jeg påpeke at den saksbehandlingsrunden som nå foregår er de første tildelinger som skjer på området og at dette i så måte er "upløyd mark" både for fiskerimyndighetene, andre sektormyndigheter, kommuner og næringsaktører. I denne runden er erfaringen at særlig den kommunale behandlingen har tatt betydelig lengre tid enn antatt og sett i forhold til erfaringene fra oppdrett.

I forhold til den saksbehandlingsrunden som forvaltningen arbeider med nå, er det totalt sett 15 søknader om havbeite med kamskjell til behandling. Forvaltningen er i sluttfasen av sin behandling. Noen har allerede fått svar på sine søknader. Jeg har videre fått opplyst at de første tillatelser til havbeite med kamskjell vil bli tildelt ved årsskiftet.