Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:348 (2004-2005)
Innlevert: 17.12.2004
Sendt: 20.12.2004
Besvart: 23.12.2004 av justisminister Odd Einar Dørum

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Hvordan vil statsråden sikre at ikke mishandlede kvinner ikke mister voldsalarmen dersom de slipper voldsutøver inn til seg, og vil statsråden ta initiativ til at ofre for familievold får en oppfølging som gjør dem i stand til å sette grenser og takle ettervirkningene av traumer de er påført?

Begrunnelse

I en mishandlingssak i Oslo tingrett går det fram av dommen at politiet har fratatt en kvinne voldsalarmen fordi hun gjentatte ganger slapp voldsmannen inn til seg. Retten skriver: "Etter rettens oppfatning kan den kontakt som har vært mellom fornærmede og tiltalte til tross for tiltaltes atferd, ikke utgjøre noen formildende omstendighet. Det er ikke noe særsyn at mishandlede kvinner fortsetter å ha et forhold til sine mishandlere - være seg på grunn av kjærlighet, medynk, avhengighet, barn eller andre årsaker. Et slikt årsaksbilde vil ofte være både sammensatt og komplisert."
Jeg mener at dette utsagnet vitner om god innsikt i reaksjonsmønstrene til mishandlede og dypt traumatiserte kvinner. Disse kvinnene burde få oppfølging som gjør dem i stand til å sette grenser, tolke følelser og takle omstendighetene på en måte som er til det beste for dem selv. I dag overlates de ofte til seg selv, noe som kan få fatal utgang, både for dem selv og for eventuelle barn.
På denne bakgrunn er det ønskelig å få vite hvordan statsråden stiller seg til behovet for oppfølging, samt hvilke rutiner han vil sørge for å forhindre at traumatiserte kvinner mister voldsalarmen fordi de reagerer på en måte som for andre synes irrasjonell, men som enkelt kan forklares ved hjelp av innsikt i kvinnenes situasjon og traumer.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Som kjent har politiet de siste årene iverksatt flere tiltak for å styrke arbeidet med beskyttelse av volds- og trusselutsatte personer, etterforskning og iretteføring av slike saker, samt muligheten for å hjelpe ofrene til å komme i kontakt med hjelpe- og støtteapparatet.

I retningslinjene pålegges politiet blant annet å vurdere bruk av tiltak for å skjerme voldsutsatte personer. Dette kan gjelde både rettslige tiltak og praktiske tiltak som politiet selv kan iverksette. Ut fra det til en hver tid gjeldende trusselbildet pålegges politiet ansvar for fortløpende å evaluere tiltakene. Beskyttelsestiltakene skal ikke utelukkende iverksettes ved anmeldelse om vold eller trusler, men også når politiet på annen måte får kunnskap om vold i nære relasjoner. Politiet har ansvar for å veilede de som blir truet i om hvordan de skal opptre overfor trusselpersonen(e).

Det landsdekkende tilbudet med mobil voldsalarm ble iverksatt 1. januar 2004. Politidirektoratet opplyser at det så langt i år er blitt tildelt om lag 850 voldsalarmer. I tillegg er det 600 volds- og trusselutsatte personer som har tilbud om stasjonær alarm. Politiet tilbyr voldsalarm etter konkret trusselvurdering i hvert enkelt tilfelle. I instruksverket er det ikke noe som tilsier at voldsofre skal miste sin alarm dersom de slipper voldsutøver inn til seg eller på annen måte har dialog med utøveren.

Voldsalarmer er imidlertid ikke ment å skulle være en permanent ordning, og politiet skal i disse sakene evaluere situasjonen fortløpende for å avklare om grunnlaget for voldsalarm fortsatt er til stede, samt foreta en vurdering av behov for opp- eller nedtrapping av ulike andre beskyttelsestiltak. Etaten har innarbeidet rutiner for individuell vurdering hver tredje måned.

Politiets systematiske arbeid med vold i nære relasjoner, med mulighet for blant annet tildeling av voldsalarm er fortsatt i en relativt tidlig fase, og så langt er det ikke foretatt noen omfattende evaluering av dette arbeidet. Etter en foreløpig vurdering ser det likevel ut til at de tiltakene politiet nå kan sette inn i slike saker, setter politiet bedre i stand til å følge opp trusselutsatte personer.

Når det gjelder spørsmålet om tiltak for å bedre oppfølgingen av kvinner som har levd i mishandlingsforhold vil jeg vise til Regjeringens handlingsplan om vold i nære relasjoner som ble lagt frem i juni 2004. Planen inneholder flere tiltak som sikter mot å øke kunnskapsnivået i hjelpeapparatet om de behov og reaksjonsmønstre ofre for vold i nære relasjoner har. Kunnskap om de psykiske, fysiske og sosiale følgene av å bli utsatt for langvarig mishandling er av sentral betydning for å kunne yte god og målrettet bistand. I løpet av handlingsplanperioden skal det iverksettes tiltak for å øke kunnskapen innen de ulike grunn- og spesialistutdanningene og opplæringstiltak som skal bidra til å øke samarbeidskompetansen mellom de ulike hjelpetjenestene som møter kvinner som har vært utsatt for vold i nære relasjoner. Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er tillagt en sentral rolle i dette arbeidet.

Justisdepartementet vil holde seg løpende orientert om erfaringene med bruk av voldsalarmer.