Skriftlig spørsmål fra Lars Rise (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:351 (2004-2005)
Innlevert: 21.12.2004
Sendt: 22.12.2004
Besvart: 11.01.2005 av utenriksminister Jan Petersen

Lars Rise (KrF)

Spørsmål

Lars Rise (KrF): Jeg viser til svar på spørsmål fra undertegnede av 10. september 2004 angående behandlingen av asylsøknaden til NN. Utenriksministerens svar bygger på at ambassaden etter å ha mottatt "undring" fra asylsøker NN skal ha sendt en ny advokat som utarbeidet en ny korrigert rapport. Denne skulle ha ført til at NN fikk oppholdstillatelse. Realiteten er imidlertid at ambassaden ikke gjorde noen ting for å sjekke påklagede feil, og dersom ikke utenforstående eksperter hadde kommet inn i bildet, ville konklusjonen i samsvar med den første advokats falske opplysninger blitt stående.
Vil utenriksministeren foreta seg noe for å kvalitetssikre rutiner som kan hindre at slike ting gjentar seg, og vil utenriksministeren vurdere om det er grunnlag for å utbetale erstatning som følge av uretten som er begått, samt dekning av støttegruppens dokumenterte utgifter?

Begrunnelse

Saksgangen ved behandlingen av NNs asylsøknad var i korte trekk følgende:

1. Krav om verifikasjon av NNs opplysninger ble framsatt under ankebehandlingen etter første avslag om asyl. NNs opplysninger ble ikke funnet troverdige. Ambassadens verifikasjon kom 11. februar 2000. Det var særlig opplysninger om hans identitet og forholdene ved hans menighetstilknytning som NN reagerte på med "undring". Denne "undring" førte ikke til noen reaksjon, og anken ble avvist.
2. En omgjøringserklæring ble sendt og vedlagt brev fra hans menighet med navneliste over 300 medlemmer. Dessuten var det vedlagt ny dokumentasjon om NNs identitet og adresse i Pakistan. Omgjøringsbegjæringen ble avvist med begrunnelse om at dokumentene var fiktive, og verifikasjonen pålitelig. NN gikk da i kirkeasyl.
3. Saken ble deretter ført for Oslo byrett. NNs advokat anfektet igjen verifikasjonsrapporten, men regjeringsadvokaten hevdet at det ikke var grunnlag for ytterligere kontroll av rapporten, og viste til brev fra ambassaden. Retten konkluderer med at det ikke er framkommet opplysninger som peker i retning av at verifiseringen ikke er forsvarlig utført. Det ble her klargjort at alle instanser, inkludert den norske ambassaden, avviste alle forsøk på etterkontroll av verifiseringsrapporten. NN tapte saken og ble ilagt saksomkostninger. Saken ble ikke anket, og dommen ble dermed endelig.
4. Biskop Arne Rudvin i Pakistans lutherske kirke påtok seg et år senere å foreta en ny verifikasjon i saken etter ønske fra støttegruppen. Ambassaden ble gjennom UDI utfordret til å samarbeide, men reagerte ikke på dette. Rudvin og medarbeidere gikk grundig gjennom alle deler av NN sin historie, og bekreftet hans opprinnelige opplysninger. Rudvins rapport ble sendt UDI. Det medførte at asylsaken ble gjenopptatt.
5. På dette tidspunkt ble det innsett at det måtte en ny verifisering til. Ambassadens nye advokat bekreftet i det store og hele Rudvins funn. Saken kom opp i full nemnd i UNE og NN ble innvilget oppholdstillatelse. Det synes klart at hadde ikke utenforstående eksperter kommet inn i bildet, ville konklusjonen i samsvar med den første advokats falske opplysninger blitt stående.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Jeg redegjorde i mitt svar på representantens forrige spørsmål vedrørende denne saken (skriftlig spørsmål nr. 849 (2003-2004) for den særlige prioritet utenriksstasjonene gir til akkurat denne type saker.

Ambassaden i Islamabad valgte i denne aktuelle saken å benytte seg av innleid ekspertise til å foreta den nødvendige verifisering av sakens fakta. Det var i utgangspunktet ingen grunn til å stille spørsmålstegn verken ved fremgangsmåte eller resultat av den undersøkelsen som ble foretatt. Jeg presiserte i mitt forrige svar at det selvsagt er beklagelig at de opplysningene som ble innhentet i første omgang inneholdt feil og at dette medførte en belastning for den angjeldende asylsøker. Disse feilene er senere rettet opp slik at vedkommende nå har fått innvilget opphold på humanitært grunnlag.

Kvalitetssikring av rutiner i arbeidet med denne type saker gjøres kontinuerlig i samarbeid mellom utenrikstjenesten og utlendingsmyndighetene, og dette skjer naturligvis også i takt med utviklingen på hele utlendingsfeltet. Ambassaden i Islamabad er særlig engasjert i denne sammenheng. Medarbeidere ved denne ambassaden har løpende fått styrket kompetansen på utlendingsområdet. Det er mitt inntrykk at det utføres solid og god saksbehandling der - men også at saksmengden naturligvis er svært stor.

Jeg kan ikke se at det er begått erstatningsbetingende handlinger i den aktuelle saken. En endelig vurdering av hvorvidt det eventuelt skulle foreligge grunnlag for erstatning, vil imidlertid kunne foretas dersom slikt krav reises fra de berørte parter. Jeg kan i den forbindelse tilføye at Forvaltningsloven i visse tilfeller gir adgang for en part til å kreve sine saksomkostninger dekket når et vedtak blir endret til gunst for vedkommende.