Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:363 (2004-2005)
Innlevert: 07.01.2005
Sendt: 10.01.2005
Besvart: 20.01.2005 av fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): Aktører i fiskeindustrien har gjennom dispensasjonsbestemmelsen i deltakerloven fått kjøpe norske trålere. Utviklingen er nå slik at flere og flere trålere kjøpes opp av industrien i kraft av dispensasjonsbestemmelsen.
Er det i tråd med formålet med dispensasjonsreglene i deltakerloven at de som har fått eie trålere gjennom dispensasjonsbestemmelsen omsetter størstedelen av sitt råstoff på auksjon?

Begrunnelse

Hovedbegrunnelsen for dispensasjon fra aktivitetskravet har vært å sikre sysselsettingen og bosettingsmønsteret langs kysten, herunder behovet for råstofftilførsel til mottaks- eller foredlingsanlegget på land i Norge. Utviklingen viser at enkelte av industribedriftene som har fått kjøpe trålere ut fra dispensasjonsbestemmelsen i stedet for å bearbeide råstoffet ved eget anlegg slik lovverket forutsetter, heller selger råstoffet på auksjon, herunder å eksportere dette ubearbeidet ut av landet, enn å produsere dette ved eget anlegg. Ifølge Fiskeribladet har for eksempel Nergård-konsernet, som eier 8,5 trålkonsesjoner, omsatt 70 pst. av råstoffet på auksjon i stedet for å produsere ved egen bedrift.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Som stortingsrepresentant Marit Arnstad anfører gir deltakerloven § 6 tredje ledd Fiskeri- og kystdepartementet hjemmel til å dispensere fra deltakerlovens såkalte aktivitetskrav, "i særlige tilfelle, når næringsmessige og regionale hensyn tilsier det".

I forarbeidene til loven, jf. Ot.prp. nr. 67 (1997-98), fremgår at "hensynet til sysselsetting og bosetning langs kysten, herunder behovet for råstofftilførsel til mottaks- eller foredlingsanlegg på land i Norge, er hensyn av betydning for spørsmålet om dispensasjon fra aktivitetskravet. Dagens ferskfisktrålerflåte bygger i stor utstrekning sin virksomhet på dispensasjoner som er gitt ut fra slike hensyn". Videre fremgår det av forarbeidene at "i praksis vil slike tilfeller stadig være hovedvirkeområdet for dispensasjonshjemmelen".

De langt fleste tilfellene hvor det de senere årene er gitt dispensasjon til industrien, gjelder fartøy som også tidligere har vært eiet av industribedrifter og som således alt er eiet på basis av dispensasjoner fra kravet om aktive fiskere.

Som kjent var ett av satsingsområdene for Regjeringen i etterkrigstiden, å utvikle filet- og fryseindustrien i Nord-Norge. En slik industriell bearbeidelse av råstoff krevde en sikrere og jevnere tilgang på råstoff enn det kystflåten kunne levere. Fiskeindustrien fikk derfor adgang til å anskaffe egne torsketrålere. Fartøyenes fangster gikk direkte til industribedriftene for produksjon.

Etter hvert er en del av disse fartøyene erstattet med frysetrålere. Filetindustrien benytter i dag fortrinnsvis ferskt råstoff. Markedet er villig til å betale mer for filetprodukter produsert av fersk råstoff enn av frosset råstoff. Frosset råstoff er heller ikke like godt egnet i produksjon som ferskt råstoff. Industribedrifter som eier frysetrålere omsetter det råstoffet man ikke har behov for i egen produksjon, til andre. Samtidig kjøpes ferskt råstoff fra andre trålere og kystfartøy.

Fiskeri- og kystdepartementet foretar, ved enhver dispensasjonssøknad, en vurdering av den aktuelle fiskeindustribedrifts behov for råstoff. Frosset råstoff egner seg nesten like godt som fersk råstoff i saltfiskproduksjon, men altså ikke i filetproduksjonen. En dispensasjonssøknad avgjøres etter en helhetsvurdering, hvor det legges ikke ubetydelig vekt på hvilken driftsform det aktuelle fartøyet har, og hvilken produksjon vedkommende eier driver.