Svar
Ansgar Gabrielsen: I mitt forslag til statsbudsjettet for 2005, foreslo jeg også en strategi for lokalsykehusene, som i hovedtrekk fikk bred tilslutning i Stortinget. Et viktig element i denne strategien er at lokalsykehusene skal tilby tjenester som store deler av befolkningen møter i ulike faser av livet. Dette betyr at sykehusene må tilpasse sitt tjenestetilbud etter befolkningsmessig, epidemiologisk og medisinsk-teknologisk utvikling, blant annet. Gitt den utviklingen vi nå er inne, vil dette bety at tjenester innen f. eks. psykisk helsevern, behandling til rusmiddelmisbrukere, tilbudet til eldre, kronikere, tilbudet innen palliativ behandling og rehabilitering og habilitering må styrkes.
Det regionale helseforetakets ressurser bør settes inn på å bygge ut og utvikle tjenestene til disse gruppene, som i dag har for lav kapasitet og kvalitet, og ikke til å ivareta desentraliserte tjenestetilbud for de pasienter som rammes av sykdom en sjelden gang, og som er i stand til å reise. Dette betyr at de regionale helseforetakene må omstille sin virksomhet, og prioritere strengere innenfor sin budsjettramme enn tidligere. Jeg vil minne om at dette er oppgaver som det regionale helseforetaket skal ivareta innen sin helseregion, og at dette var en hovedintensjonene i forslag til sykehusreform, fremmet av Arbeiderpartiet.
Hålogalandssykehuset har ansvar for å dekke behovet for alminnelige spesialisthelsetjenester til befolkningen i Sør-Troms, Ofoten og Vesterålen. Helseforetaket har et bredt tilbud av spesialisthelsetjenester, og befolkningen får dekket store deler av sine behov for tjenester i helseforetaket. Hålogalandssykehuset Harstad har det bredeste spesialisthelsetjenestetilbudet av de tre sykehusene som inngår i helseforetaket. Dette skal de også fortsette å ha. Det innebærer bl.a. seksjonerte vaktordninger i ortopedisk kirurgi og innenfor bløtdelskirurgi.
Utfordringen for Hålogalandssykehuset er den samme som mange andre står oppe i ved inngangen til året. Hovedprioriteringen er å styrke tilbudet til de som sitter nederst ved bordet; dvs. psykisk helsevern og rusomsorgen. Dette skal styrkes utover opptrappingsplanens satsing, og mer enn veksten innen somatiske helsetjenester. I tillegg er det både på nasjonalt nivå og i Helse Nord behov for å styrke tilbudet til kronikere generelt, og innen rehabilitering og geriatri spesielt. Dette vet jeg at Helse Nord arbeider målrettet med.
Når det gjelder kirurgi, så skal det være tidsmessige tilbud. Kravet til antall senger for å dekke behovet for kirurgisk behandling går ned bl.a. på grunn av den teknologiske utviklingen. Det faktum at stadig flere kan behandles dagkirurgisk og ikke trenger innleggelse ved sykehusbehandling, må legges til grunn for dimensjonering. Dette er en sterk nasjonal og internasjonal trend. Samtidig øker behovet for senger innen indremedisin bl.a. på grunn av befolkningens alderssammensetning. Den reduksjon det legges opp til innenfor kirurgi i Hålogalandssykehuset Harstad (reduksjon med 8 av dagens 44 senger) er innenfor det kapasitetsbehov helseforetaket må ha for å dekke den befolkningen det har ansvar for. Reduksjonen er godt underbygget ved sammenligning av nasjonale nøkkeltall for sengefaktorer i forhold til folketall, pasienttyngde og aktivitet.
De regionale helseforetakene er pålagt et krav om å gå i økonomisk balanse i 2005. Hålogalandssykehuset er, sammen med Helse Finnmark, det helseforetaket som er i størst ubalanse økonomisk i Helse Nord. Helseforetaket har oppnådd liten effekt av omstillingstiltakene så langt. For å unngå å gjennomføre tiltak som vil gi for dramatiske konsekvenser for tjenestetilbudet har Helse Nord forlenget omstillingsprosessen og i sitt interne styringsmål gitt Hålogalandssykehuset mulighet til et merforbruk for 2005 på 20 mill. kr.
Når det gjelder krav til gjennomføring av den praktiske undervisning innenfor helsefagutdanningene, så er det riktig at endringer i klinisk praksis påvirker situasjonen for utdanningene. Dette er en viktig problemstilling, fordi utdanningskapasiteten må opprettholdes og kvaliteten sikres. I 2005 har Helse Nord varslet at de, sammen med helseforetakene og utdanningsinstitusjonene, skal ha en gjennomgang av disse problemstillingene.