Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:369 (2004-2005)
Innlevert: 12.01.2005
Sendt: 12.01.2005
Besvart: 24.01.2005 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): På tross av at Opplysningsvesenets fond har solgt vekk dyrka jord i Selbu og Tydal kommune, har en gårdbruker som leier 25 mål jord i Tydal kommune fått avslag på kjøp av den jorda han i dag leier.
Hva er begrunnelsen for dette, og burde ikke Kirkedepartementet, som eier av Ovf, bidra til en drøfting av om et slikt salg er i tråd med Ovfs rolle som forvalter av eiendommer som historisk sett utgjør viktige fellesverdier?

Begrunnelse

En gårdbruker i Tydal har fått avslag på kjøp av 25 mål dyrka mark som han i dag leier av Opplysningsvesenets fond. Dette er en overraskende avgjørelse fordi Ovf antagelig ville fått mer igjen som salgsinntekt for eiendommen enn det leieinntekten gir årlig. Det er også overraskende fordi Ovf forretningsstrategi synes å være å konsentrere seg om skog og utmarksområder i dette omådet, ikek dyrka mark. Faren for presedens på bakgrunn av salget er liten da Ovf ikke eier annen dyrka mark i Tydal enn denne parsellen.
Generelt synes det som om Ovf hadde vært tjent med en mindre konfliktorientert forvaltning av sine eiendommer enn det vi er vitne til i en rekke saker. Ovf er en av landets største grunneiere og forvalter verdier som riktignok er Kirkens eiendom, men som historisk sett er en del av det norske folks felles verdier. Ovf synes i sin forvaltning å være lite opptatt av kontakt og drøfting med aktører i Distrikts-Norge om hvordan en sammen kan bidra til at lokale samfunn utvikles videre. En konfliktorientert holdning gjør seg også gjeldende i forhold til de enkelte gårdbrukere som over lang tid har forvaltet og holdt ved like Ovfs eiendommer. Kirkedepartementet burde som Ovfs eier bidra til at disse problemstillingene ble belyst og drøftet på en bedre måte enn i dag.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: I anledning spørsmålet har departementet innhentet uttalelse fra Opplysningsvesenets fond, som i brev av 17. d.m. framholder følgende:

"Dyrkingsparsell i Tydal

Den omtalte parsellen er dyrkningsparsell og var opprinnelig del av et skog/ utmarksområde. Historien om dyrkningsparseller strekker seg tilbake til perioden 1960-1980. På grunn av gode tilskuddsordninger i landbruket var det i perioden forespørsel fra mange gardbrukere rundt omkring i landet om mulighet for langsiktige leieavtaler på skogarealer som kunne dyrkes. At disse arealene ikke var oppdyrket tidligere hadde nettopp sin bakgrunn i at de lå innlemmet i skogområder og var å betrakte som marginale både ut fra beliggenhet og beskaffenhet. Gode rammevilkår for landbruket gjorde det imidlertid interessant å dyrke disse arealene. Å selge en slik dyrkningsparsell vil være uheldig for arronderingen og den videre disponeringen av gjenværende eiendom. Det aktuelle arealet i Tydal kommer i denne kategori. Leieavtalen ble seinest fornyet i 2003 og det er lagt til rette for videre bortleie av arealet til jordbruksformål.

Salg i Selbu prestegård

I brevet fra stortingsrepresentant Arnstad vises det også til at Opplysningsvesenets fond har solgt dyrka jord i nabokommunen Selbu. Selbu prestegård var imidlertid en ordinær prestegårdseiendom (forpaktningsbruk) som i tråd med Stortingets beslutning (St.meld. nr. 64 (1984-85)) har vært til salgsvurdering på lik linje med andre forpaktningsbruk som har tilhørt Opplysningsvesenets fond. Der er jordvegen solgt til tidligere forpakter mens presteboligen er beholdt og er fortsatt tjenestebolig for soknepresten i Selbu. Skogarealene på ca. 8 000 dekar er beholdt i fondets eie. Sammen med ca. 21 000 dekar skog i nabokommunen Tydal er dette verdifulle skogeiendommer for Opplysningsvesenets fond.

Avkastning/strategi

Med den prising som vanligvis gjelder for slike arealer vil salg ikke være interessant. Derimot ville salg av parseller gi ulemper for disponering av gjenværende eiendom.
Videre vil det gi grunnlag for unødvendige konflikter å etablere nye eiere på arealer som blir liggende som øyer innfelt i eiendom som fondet skal beholde. Det vil også redusere verdien av gjenværende areal med tanke på annen utmarks- og arealutnytting som jakt, fiske, vannkraftutbygging eller annen eiendomsutvikling. Det er en del av fondets strategi å optimalisere forvaltningen av skog og utmarksarealer man har besluttet a beholde med tanke på langsiktig avkastning.

Presedens

Å selge nevnte dyrkingsparsell vil utvilsomt utløse krav fra flere leietakere av denne type arealer om å få kjøpe disse. Opplysningsvesenets fond har to slike avtaler i Tydal. For resten av landet har Opplysningsvesenets fond drøyt 65 kontrakter om dyrkingsparseller for et samlet areal på over 3 700 dekar. Det er derfor viktig for fondet å tenke helhetlig ved eventuelle beslutninger om salg, og ikke bare på enkeltsaker.

Generelt om Opplysningsvesenets fonds forvaltning

Når det gjelder siste avsnitt i spørsmålet stiller fondet seg uforstående til de påstander som fremføres da erfaringene er at det på de fleste steder er et godt og konstruktivt samarbeid med lokale aktører.
Fondet skal drives etter forretningsmessige prinsipper. Innenfor denne ramme ønsker fondet allikevel å vise samfunnsansvar i utøvelsen av sin virksomhet. Nasjonale og regionale politiske føringer gir viktige føringer. Forvaltningen skjer i henhold til retningslinjer fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet med forankring i lov om Opplysningsvesenets fond fastsatt av Stortinget 7. juni 1996. Det benyttes tjenesteleverandører som har forvalternettverk med stor lokalkunnskap som dekker hele landet. Fondet har også egne medarbeidere som har spesielt ansvar for presteboligforvaltningen og jordbruksforvaltningen. Fondet legger vekt på et godt samarbeid med regionale og lokale myndigheter. Imidlertid har fondet mange eiendommer, og det ligger i sakens natur at det kan være ulike syn knyttet til forvaltning, planer og betingelser for enkelteiendom. Ofte kan det være situasjoner der lokale myndigheter eller enkeltpersoner ønsker eiendom fra fondet uten å være villig til å betale gjengs pris eller at det kan være andre grunner til at salg ikke er aktuelt. I slike tilfelle må fondets interesser som grunneier gå foran lokale interesser."

Jeg viser til denne uttalelsen fra fondet. Som det framgår, skal fondet forvaltes på en forretningsmessig forsvarlig måte og innenfor rammen av denne forutsetningen vurdere ulike samfunnsmessige hensyn. Jeg vil for ordens skyld understreke at jeg har tillit til at fondet i sin forvaltning på en tilfredsstillende måte balanserer de ulike hensyn som gjør seg gjeldende.