Skriftlig spørsmål fra Bjarne Håkon Hanssen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:370 (2004-2005)
Innlevert: 12.01.2005
Sendt: 12.01.2005
Besvart: 21.01.2005 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Spørsmål

Bjarne Håkon Hanssen (A): Kan statsråden sørge for sammenheng i regelverket og praktisering slik at når en er friskmeldt 2-3 måneder etter hjerteinfarkt, så kan en også få igjen sitt førerkort for klasse C og D og dermed kunne gå tilbake til jobb før det er gått et halvt år?

Begrunnelse

En bussjåfør fikk alvorlig hjerteinfarkt 2. april 2004 og sertifikatet for førerkort klasse C og D ble inndratt for 6 måneder. Hjertespesialisten gir da sykemelding for denne 6-månedersperioden. Når trygdekontoret følger opp og får bekreftet at pasienten bare er sykemeldt pga. reglene i forskrift for førerkort, så stoppes sykepengene fra 1. august. Bussjåføren må be arbeidsgiver om annet arbeid. Han møter på jobb 2. august, men arbeidsgiver kan ikke tilby annet arbeid enn busskjøring og vil ikke betale lønn. Selv om legen friskmelder, så får han ikke sitt sertifikat tilbake. Det kan ikke være riktig at bedre og raskere behandlingsmetoder og bedre oppfølging av sykefravær skal føre til at de som blir erklært friske tidligere enn 6 måneder, ikke kan få sitt førerkort tilbake og dermed ikke kan begynne i jobben sin igjen. Det må være mulig å inndra førerkort f.eks. fram til friskmelding og ikke for et bestemt tidsrom. Det vil ta alt for lang tid å få behandlet dispensasjonssøknad for alle som blir bra før 6 måneder er gått. Saksbehandlingstiden hos fylkeslegen vil da sikkert ofte føre til at en er friskmeldt uten sykepenger og uten lønn.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Svaret er utarbeidet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet hva gjelder regelverket for førerkort.

Regelverket for førerkort

Regelverket som regulerer dette området i dag er vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr. 4 med tilhørende forskrift 19. januar 2004 om førerkort m.m. som trådte i kraft 1. mars 2004. Forskriften er en videreføring og endring av forskrift 23. februar 1979, som var den aktuelle forskriften før 1. mars 2004.

Før 1. januar 2002 var det Statens helsetilsyn og fylkeslegene som var rette myndighet når det gjaldt spørsmål og vurdering av helsemessige forhold hos fører av motorvogn m.m. Etter at Sosial- og helsedirektoratet ble opprettet 1. januar 2002, er det direktoratet samt fylkesmennene som har overtatt dette saksområdet fra Statens helsetilsyn og fylkeslegene.

For førerkort for buss, stilles det ekstra strenge krav til vedkommendes helse, hvilket også må være oppfylt for å kunne få tilbake førerkort etter hjerte, koronar - og blodtrykksykdommer. Dette fremgår av forskrift 19. januar 2004 om førerkort m.m., som i vedlegg 1 om helsekrav § 3 nr. 7 stiller følgende krav:

"Det må ikke være symptomgivende hjertesykdom, tegn på koronarsykdom, koronarsykdom i sykehistorien eller vanskelig kontrollerbar blodtrykkssykdom."

I den gamle forskriften lød kravet slik:

"Vedkommende må ikke ha hatt hjerteinfarkt."

Kravet i den nye forskriften er altså skjerpet ytterligere. Man har ikke ønsket å lempe på kravene til førerens helse når det gjelder førerkort for blant annet buss. En begrunnelse for denne skjerpingen er at nye illebefinnende kan opptre på et senere tidspunkt, selv om hjerte, koronar - eller blodtrykksykdommen på det aktuelle tidspunktet ikke gir merkbare utslag.

Når direktoratet behandler klager over avslag om utstedelse av nytt førerkort, benytter direktoratet medisinskfaglig spesialkompetanse og kan, dersom de mener de medisinske forholdene i saken tilsier det, fatte vedtak om at det ikke skal gis dispensasjon fra kravene i forskriften. Slikt vedtak kan treffes også i de tilfeller klagen kan være vedlagt spesialisterklæring om at søker nå ikke lenger lider av den aktuelle sykdommen. Dette var også tilfellet da fylkeslegeembetet var vedtaksmyndighet i disse sakene.

Helse- og omsorgsdepartementet ser ikke at det er gode nok grunner til å foreta endringer i dagens regelverk på dette området, da det er naturlig at det stilles ekstra strenge krav til helsetilstanden hos dem som skal føre buss og andre transportmidler der man har ansvar for et stort antall passasjerer. Slik regelverket er fastsatt, fremgår det at myndighetene har ment at hensynet til sikkerhet for passasjerene må veie tyngre enn hensynet til den enkelte som ønsker å gjenoppta sitt tidligere virke som yrkessjåfør.

Retten til sykepenger og aktivitetskrav

Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. I utgangspunktet kreves generell arbeidsuførhet, men yrkesuførhet i forhold til et spesielt yrke gir i praksis rett til sykepenger i en kortere tid dersom arbeidet kan gjenopptas.

I sykepengeordningen er det fra 1. juli 2004 innført en aktivitetsplikt for at det skal kunne ytes sykepenger utover 8 ukers arbeidsuførhet. Med mindre medisinske årsaker er til hinder for det, må vedkommende være i arbeidsrelatert aktivitet for å få rett til sykepenger. Det kan likevel gjøres unntak fra dette kravet når det kan dokumenteres at arbeidsrelatert aktivitet på den sykmeldtes arbeidsplass ikke kan gjennomføres.

I det foreliggende tilfellet er sjåføren friskmeldt, men er yrkesmessig ufør inntil han får tilbake førerkortet. Avgjørende for om han kan ha rett til fortsatte sykepenger er om han innen en kortere periode får tilbake førerkortet og kan gjenoppta arbeidet som bussjåfør.

Hvis bussjåføren, på tross av friskmeldingen, ikke kan gjenoppta sitt tidligere arbeid, jf. forståelsen av forskriften referert over, vil det i utgangspunktet ikke lenger foreligge rett til sykepenger. I slike tilfeller har man i folketrygdloven en ordning der det ved friskmelding til arbeidsformidling kan utbetales sykepenger i 12 uker. Det er et vilkår at vedkommende ikke er i stand til å utføre det arbeidet vedkommende hadde på sykmeldingstidspunktet, men ellers er arbeidsfør. For å få sykepenger må vedkommende ha meldt seg som arbeidssøker på arbeidskontoret og et eventuelt arbeidsforhold skal være opphørt i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.