Skriftlig spørsmål fra Rolf Terje Klungland (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:377 (2004-2005)
Innlevert: 13.01.2005
Sendt: 13.01.2005
Besvart: 21.01.2005 av olje- og energiminister Thorhild Widvey

Rolf Terje Klungland (A)

Spørsmål

Rolf Terje Klungland (A): I enkelte deler av Vest-Agder har strømmen vært borte i 2 dager etter stormen "Gudrun". Ordføreren i Farsund mener Agder Energi kutter i mannskapet på bekostning av beredskapen. Hovedtillitsvalgt i Agder Energi montasje sier at uværet har vist at strømberedskapen er for dårlig.
Er statsråden enig i denne vurderingen, og hva vil eventuelt statsråden foreta seg for å sikre forsyningssikkerheten i Agder?

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: Lørdag 8. januar mistet ca. 20 000 nettkunder i Agder-fylkene strømmen som følge av orkanen "Gudrun". Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opplyser at Agder Energi hadde 50 mann ute for å rette feil, og til neste dag var antallet kunder uten strøm redusert til 1 000. I løpet av søndag 9. januar oppstod det imidlertid nye feil i nettet. Dette medførte at 200 kunder fremdeles var uten strøm om morgenen mandag 10. januar. Bare 2 dager etter, onsdag 12. januar, ble Agder-fylkene og andre deler av landet rammet av et nytt uvær, stormen "Inga". Denne gangen ble 12 000 kunder i Agder-fylkene berørt av strømbrudd på ettermiddagen, men en betydelig andel av disse fikk strømmen igjen i løpet av kvelden. Klokka 06.00 neste morgen, torsdag 13. januar, var kun 10 kunder uten strøm.

Samfunnet er i dag svært avhengig av en uavbrutt strømforsyning, spesielt om vinteren. Kunder som blir uten strøm i i så lang tid, opplever dette som en belastning. Årsaken til strømutfallene er de ekstreme værsituasjonene vi har hatt i januar, med uvanlig sterk vind. Det første tilfellet, "Gudrun", illustrerer at det er vanskelig å gardere seg mot at nye feil kan oppstå samtidig som feilrettingen pågår, eksempelvis som følge av fortsatt sterk vind. I det andre tilfellet, "Inga", oppstod ikke vesentlige, nye feil. Dermed skjedde feilrettingen relativt raskt. Begge tilfellene indikerer likevel at beredskapen i kraftforsyningen er tilstrekkelig, og NVE anser selskapenes håndtering av disse uværsperiodenes konsekvenser som tilfredsstillende. Stormene var varslet i god tid, og kraftforsyningen i Sør- og Vest-Norge var forberedt.

Forsyningssikkerhet for elektrisitet har særlig stor betydning for samfunnet. Myndighetene har derfor etablert en insentivregulering i form av økonomiske virkemidler for å sikre rask gjenoppretting av nettets funksjonsevne. NVE innførte fra 1. januar 2001 et regelverk (KILE-ordningen) som gjør at nettselskapenes inntekter er avhengig av leveringspåliteligheten i nettet. Hver gang en nettkunde mister elektrisitetsleveransen lengre enn 3 minutter som følge av hendelser i høyspenningsnettet, så avtar nettselskapenes inntektsgrunnlag (dvs. det nettselskapene har lov til å kreve inn i som tariff fra sluttbrukerne). NVE arbeider nå med å videreutvikle KILE-ordningen i forbindelse med ny reguleringsperiode for nettselskapene fra 2007.

Fra 1. januar 2005 ble en ny forskrift om leveringskvalitet innført. Forskriften skal bidra til å sikre en tilfredsstillende leveringskvalitet i det norske kraftsystemet, og en samfunnsmessig rasjonell drift, utbygging og utvikling av kraftsystemet. Selskapene pålegges i forskriften å gjenopprette full forsyning til sluttbrukerne uten opphold. Tilknytningspunkt av betydning for liv og helse skal prioriteres. Dette innebærer at nettselskapenes økonomiske vurderinger ikke alene er bestemmende for hvor raskt forholdet utbedres. Dersom et nettselskap ikke har tilstrekkelig mannskap for å utbedre flere feil som oppstår samtidig, kan det i gitte situasjoner være nødvendig å benytte ekstern hjelp.

Selskapene er også gjenstand for direkte regulering i form av krav for å sikre en tilstrekkelig reparasjonsberedskap i kraftforsyningen. Gjennom forskriften om beredskap i kraftforsyningen er alle nettselskapene og andre selskaper i kraftforsyningen pålagt å stille det personell som behøves for å holde driften gående i ekstraordinære situasjoner. Personellet skal ha den nødvendige kompetansen, og kunne stille på kort varsel. Forskriften stiller også krav til at selskapene har nødvendig reparasjonsutstyr og reservemateriell tilgjengelig.

Forsyningssikkerhet for strøm er et område jeg prioriterer høyt, både nasjonalt og gjennom det nordiske samarbeidet. De tiltakene jeg har vist til mener jeg bidrar til at sikkerheten i nettdriften og i kraftforsyningen i Norge er tilfredsstillende. Hendelsene i første halvdel av januar bekrefter dette synet, men myndighetene følger utviklingen og vil sette strengere krav til sikkerhet og beredskap dersom dette blir nødvendig.