Skriftlig spørsmål fra Lena Jensen (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:380 (2004-2005)
Innlevert: 13.01.2005
Sendt: 14.01.2005
Besvart: 21.01.2005 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Lena Jensen (SV)

Spørsmål

Lena Jensen (SV): Stormen nyttårsaften tok strømmen i flere lokalsamfunn i Nord-Troms. Det førte også til at telefonforbindelsen ble brutt i dagevis fordi batteridriften til telesenderne gikk tom for strøm noen timer etter strømbruddet.
Mener statsråden at Telenor ivaretok sin leveringsforpliktelse og beredskap på en forsvarlig måte i forbindelse med strømbruddet i Nord-Troms på nyåret?

Begrunnelse

Ifølge både ordførere og lokalbefolkning satte Troms kraftlag umiddelbart inn store ressurser da strømmen gikk nyttårsaften, mens Telenor viste en nærmest total mangel på handlekraft. Det settes også spørsmålstegn ved Telenors beredskap med hensyn til kapasitet på batterier og aggregater i slike kritiske situasjoner. Det blir også trukket fram at sentraliseringen i Telenor gjør at selskapet ikke lenger har folk i distriktene som kan kalles ut på kort varsel.
Beredskapssjefen i Troms fylkeskommune forteller til NRK at kravene til inntjening hos energiselskaper og teleleverandører ser ut til å gå ut over sikkerhet og kriseberedskap i distriktene.
For de mange norske kystsamfunn er det viktig at kriseberedskapen fungerer best mulig. Da er det avgjørende å få klarhet i hvilke leveringsforpliktelser Telenor og andre leverandører av viktige infrastrukturtjenester har i slike kritiske situasjoner, hvilke krav til systemer og beredskap som skal gjelde, og hvilke tiltak som skal settes inn når lokalsamfunn i distriktene blir uten strøm over lang tid som følge av uvær.
Klimarapporten (ACIA) fra Arktisk råd varsler store klimaendringer i nordområdene. Det gjelder også langs norskekysten. Ekspertene melder om mer nedbør og ekstreme værforandringer i tiårene som kommer, noe som understreker betydningen av å ha en god kriseberedskap.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Telenor og andre tilbydere er i medhold av lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) forpliktet til å overholde visse minstekrav til kvalitet, levering og beredskap. For Telenor kommer i tillegg særskilte leverings- og beredskapsforpliktelser hjemlet i avtaler med staten.

Post- og teletilsynet fører tilsyn med at krav fastsatt i eller i medhold av loven overholdes. Eksempelvis innhenter Post- og teletilsynet rutinemessig rapport fra tilbyderne ved utfall av kommunikasjonsforbindelsen. Post- og teletilsynet kan gi pålegg om retting eller opphør av ulovlige forhold og fastsette vilkår som må oppfylles for at virksomheten skal være i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av loven.

Når det gjelder de leveringspliktige tjenestene, stiller verken loven eller avtalen mellom staten og Telenor spesifikke krav til feilrettingstid, batterikapasitet eller lignende. Det er derfor ikke grunnlag for å si at Telenor har begått noe brudd på leveringsplikten.

Når det gjelder de beredskapsmessige kravene som påhviler Telenor, vil jeg innledningsvis vise til ekomloven som sier følgende om sikkerhet og beredskap:

Tilbyder skal tilby elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste med nødvendig sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig. Tilbyder skal opprettholde nødvendig beredskap, og viktige samfunnsaktører skal prioriteres ved behov (ekomloven § 2-10).

Med kravet om nødvendig sikkerhet for bruker menes at nett og tjenester skal sikres slik at en bruker, selv i situasjoner der nettet utsettes for ekstraordinære påkjenninger, så langt som mulig skal kunne benytte grunnleggende elektroniske kommunikasjonstjenester.

Post- og teletilsynet har bl.a. for 2005 inngått en avtale med Telenor om at de skal sikre sine nett og tjenester utover det som er kommersielt interessant for selskapet. Flere og større reservedelslagre er et av de tiltakene som Telenor kompenseres av staten for å ha, nettopp for å kunne håndtere bruddsituasjoner raskt.

Når det gjelder hendelsen som spørsmålet relaterer seg til, henvendte Post- og teletilsynet seg til Telenor 5. januar med forespørsel om rapport. Telenor har i sin tilbakemelding forklart at de tok kontakt med kraftselskapene da strømmen gikk, for å få deres vurdering av situasjonen. Omfanget av strømbruddet var ifølge Telenor på det tidspunktet ikke kjent. Man trodde at strømbruddet skulle bli av kortere varighet og følgelig at batterikapasiteten på stasjonene skulle være tilstrekkelig. Telenor tar selvkritikk for at de for raskt slo seg til ro med dette og avventet strømsituasjonen. De kom for sent i gang med å sende ut mobile aggregater til prioriterte sentralpunkter, med den konsekvens at flere lokalsamfunn ble uten telefonforbindelse.

På denne bakgrunn kan det fastslås at Telenors rutiner ikke har fungert tilfredsstillende i den aktuelle situasjonen. Telenor bør derfor gjennomgå sine rutiner for å sikre at de tiltakene de iverksetter for å avhjelpe situasjonen er tilpasset de faktiske forhold. Telenor har for øvrig uttalt at de snarlig vil ta kontakt med kraftselskapene slik at de i fellesskap kan bidra til en bedre beredskap og dermed redusere nedetiden ved strømutfall.