Skriftlig spørsmål fra Britt Hildeng (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:395 (2004-2005)
Innlevert: 18.01.2005
Sendt: 19.01.2005
Besvart: 31.01.2005 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Britt Hildeng (A)

Spørsmål

Britt Hildeng (A): For eldre som er vant til et tegnspråkmiljø er det avgjørende å få tilbud om sykehjemsplass ved en særskilt institusjon for døve. Uten en slik mulighet vil eldre døve bli helt isolert når de trenger institusjonsomsorg i alderdommen.
Hva konkret vil helse- og omsorgsministeren gjøre for at døve som trenger institusjonsomsorg får et slikt tilbud?

Begrunnelse

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005) heter det følgende:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at det er avgjørende for eldre som er vant til et tegnspråkmiljø, å kunne få tilbud om sykehjemsplass ved særskilt institusjon for døve. Uten en slik mulighet vil eldre døve bli helt isolert når de trenger institusjonsomsorg i alderdommen. Flertallet støtter det å utvikle en rekke tiltak for å gi eldre døve og sterkt tunghørte et godt tjenesteapparat med tegnspråkkompetanse og kunnskap om særskilte behov innen kommune- og tannhelsetjenesten. Imidlertid mener flertallet at denne gruppen ikke bare kan ivaretas ved interkommunalt samarbeid eller ved å henvise til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere. Det er lite hensiktsmessig å etablere nye miljøer for omsorg overfor tegnspråklige på bekostning av de gode tilbud som allerede eksisterer. Flertallet understreker derfor at døve som er avhengige av å kommunisere ved hjelp av tegnspråk, må få tilbud om omsorg og pleie ved livets slutt på et sted med slik kompetanse, dersom de ønsker det."

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Det er landets kommuner som skal sørge for nødvendige helsetjenester for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen (jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-1). De skal også sørge for videre- og etterutdanning av helsepersonell, herunder hørselsfaglig kompetanse (kommunehelsetjenesteloven

§§ 6-1 og 6-2). Det er kommunene som har ansvaret for å vurdere den enkelte brukers behov for tjenester, herunder behovet for spesielle kommunikasjonsløsninger. Alle som ønsker det skal kunne bo hjemme så lenge som mulig og ta i mot nødvendige tjenester der. Jeg ser det derfor som viktig at også døve brukere av pleie- og omsorgstjenester gis et tjenestetilbud i egen kommune og så langt som mulig i eget hjem.

Regjeringens mål for pleie- og omsorgstjenestene i kommunene er at den enkelte skal sikres tjenester av god kvalitet. Tjenestene skal utformes med utgangspunkt i ønsker hos den enkelte og dekke individuelle behov på en forsvarlig måte, uavhengig av sosial status, personlig økonomi bosted eller boform. Regjeringen ønsker spesielt å fokusere på brukernes opplevelse av kvalitet, valgfrihet og individuell tilrettelegging av tjenestetilbudet.

De overordnede målene for et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede er at de får dekket sine individuelle behov for habilitering/rehabilitering uavhengig av bosted og alder. Rehabiliteringstjenestene skal være sammenhengende, tverrfaglige og tverretatlige, og tilbudet skal bygge på et helhetshensyn. Behovet for grunnleggende og spesialisert rehabilitering skal ivaretas av fagpersonell med hørselsfaglig kompetanse når det er nødvendig, og brukermedvirkning skal vektlegges.

En god dialog med brukerne og relevante kompetansemiljø er en forutsetning for å kunne komme med forslag til, og gjennomføre treffsikre tiltak. Sosial- og helsedirektoratet har derfor opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra kompetansemiljøer, brukerorganisasjonene og statlige myndigheter som skal utarbeide en aktivitetsplan for utvikling og organisering av tjenestetilbudet til eldre døve og hørselshemmede. Arbeidet skal være avsluttet første halvår 2005.

Tilbudet til eldre døve med behov for pleie- og omsorgstjenester må sees i sammenheng med de tiltak som er iverksatt i forbindelse med oppfølgingen av handlingsplanen "Et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede".

Som oppfølging av tiltakene som er nevnt i St.prp. nr. 1 (2004-2005), har Sosial- og helsedirektoratet gjennomført følgende:

Kommunene er gjennom de årlige rundskrivene oppfordret til å følge opp tiltakene i hørselsplanen. Sosial- og helsedirektoratet vil foreta en kunnskapsinnhenting fra rundt 100 kommuner for å undersøke om oppfordringene er tatt til følge.

I juni 2004 gjennomførte Det nasjonale Lærings- og mestringssenteret ved Aker sykehus i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet en temadag, "Hørsel", hvor alle landets Lærings- og mestringssentre og de fleste hørselssentralene var representert. Det er flere av landets Lærings- og mestringssentre som gir tilbud til hørselshemmede Sosial- og helsedirektoratet har, i samarbeid med de regionale helseforetakene, gjennomført samhandlingsseminarer i alle helseregionene. Deltakerne representerte de hørselsfaglige miljøene i regionen og fylkeslagene i brukerorganisasjonene. I begynnelsen av februar 2005 avholder Sosial- og helsedirektoratet et felles dialogmøte med representanter for alle regionale helseforetak og brukerorganisasjonene sentralt.

Et treårig modellforsøk er i gang i Nord-Norge hvor målsettingen er å finne frem til hvordan fremtidens arbeid for eldre døve og sterkt tunghørte best kan organiseres.

I tillegg til dette arbeider Sosial- og helsedirektoratet videre med en rekke tiltak som ledd i handlingsplanen "Et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede".