Skriftlig spørsmål fra John I. Alvheim (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:421 (2004-2005)
Innlevert: 24.01.2005
Sendt: 24.01.2005
Besvart: 31.01.2005 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

John I. Alvheim (FrP)

Spørsmål

John I. Alvheim (FrP): Ifølge Aftenposten 9. januar utnyttes ikke det totale helsetilbudet i Nord-Norge tilstrekkelig. RHF-en har ventelister men benytter ikke de private tilbudene som foreligger. Administrerende direktør Lars Vorland skal ha tatt et bevisst valg om ikke å øke bruken av private tilbud. Pasientene har i dag fritt sykehusvalg i hele Norge. Private tilbud med avtale er inkludert. Å benytte de private tilbudene ville bl.a. føre til kortere ventetid.
Vil statsråden pålegge Helse Nord å inngå avtaler med private aktører i landsdelen?

Begrunnelse

I Nord-Norge har det tidligere ikke eksistert private helsetilbud. Helse Nord har ifølge administrerende direktør Lars Vorland redusert sitt tilbud med 500 stillinger samtidig som de har ventelister. I Helse Øst ble 4,4 pst. av all sykehusbehandling utført på private klinikker i Helse Nord bare 0,7 pst. I Nord-Norge er det nå etablert godkjente private tilbud med ledig kapasitet. For å sikre pasientenes rettigheter og valgfrihet må dette tilbudet utnyttes.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Private aktører er forutsatt å medvirke i realisering av helsepolitiske mål og den samlede spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor overfor de regionale helseforetak understreket viktigheten av at disse tilstreber ryddig og riktig håndtering og gode relasjoner til ulike private tjenestetilbydere, og at særskilt oppmerksomhet må rettes mot gode samarbeidsløsninger, inklusive private aktørers behov for forutsigbarhet. Samtidig har departementet lagt vekt på at riktig prioritering skal være førende også for avtaler og samhandling med private aktører.

Helse Nord har inngått avtaler med private aktører der dette er nødvendig for å oppfylle det regionale helseforetakets ansvar overfor prioriterte grupper. Departementet har fått opplyst fra Helse Nord at de siden 2003 har hatt avtaler med private sykehus. De første avtalene ble inngått med sykehus i Oslo-området. Etter ny anbudsrunde ble fire nye avtaler inngått. Tre av disse med sykehus i landsdelen. Våren 2005 blir det ny anbudskonkurranse for nye treårige avtaler med private sykehus på ISF-finansierte tjenester.

Helse Nord har i dag en rekke ulike avtaler med blant annet private avtalespesialister, private somatiske sykehus, røntgeninstitutt, rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner og private rusinstitusjoner.

De private sykehusene som har avtale med Helse Nord yter tilbud innen mammakirurgi, øre-nese-hals og ortopedi. Pasienter i Nord-Norge kan benytte disse tilbudene innenfor det frie sykehusvalg, inklusive private tilbud utenfor landsdelen. Avtaler er særlig inngått innenfor områder med særlig lang og uakseptabel ventetid.

Helse Nord har bekreftet at de ønsker å bruke private aktører aktivt for å oppfylle sitt "sørge for"-ansvar. Når administrerende direktør Lars Vorland uttaler at de private tilbudene ikke skal økes, innebærer dette en videreføring på omtrent samme nivå som i 2004. Tilbudene blir brukt. Også private sykehus utenfor regionen og private sykehus som har avtaler med andre regionale helseforetak brukes av pasienter hjemmehørende i Nord-Norge, i tråd med bestemmelsen for fritt sykehusvalg. Pasienter fra Helse Nord mottar særlig behandling i private sykehus som har avtale med Helse Midt-Norge og Helse Øst.

På enkelte andre områder erfarer Helse Nord å ha en kapasitet som overskrider det reelle behovet for tjenester i dag, og også i overskuelig fremtid for enkelte tjenester. Det vil da være Helse Nords oppgave å bygge ned den kapasiteten som allerede finnes i offentlige sykehus. Dette er områder hvor det vil være urimelig å pålegge foretaket å øke den totale kapasitet gjennom avtaler med private aktører.

Det er for øvrig grunn til å minne om at i en situasjon med store omstillinger og krevende prioriteringer for egne helseforetak vil terskelen også være høyere, ikke minst av økonomiske grunner, for å øke omfanget av kjøp fra private sykehus for mindre alvorlige lidelser. Et annet aspekt ved dette er at flere av sykehusene i Helse Nord har marginale pasientunderlag. Økt bruk av sykehus utenom foretakene i regionen vil kunne svekke basis både for grunnleggende funksjoner knyttet til beredskapshensyn og samfunnsansvar, og for effektiv utnyttelse av egen kapasitet.

At Helse Nord har et lavere volum av private sykehustjenester i egne avtaler er primært et uttrykk for at det først helt nylig er etablert og godkjent private sykehus i landsdelen.