Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:407 (2004-2005)
Innlevert: 19.01.2005
Sendt: 20.01.2005
Besvart: 26.01.2005 av justisminister Odd Einar Dørum

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Finansavisen har den siste tiden belyst en sak der et foretak fakturerer en rekke bedrifter for fiktive tjenester. Til tross for at bevismaterialet er ganske åpenbart, og at "fakturafabrikken" urettmessig har tilegnet seg et i sum betydelig beløp, er saken nå henlagt, ifølge Finansavisen 19. januar.
Betyr dette at det nå er fritt frem for denne typen virksomhet, eller vil justisministeren iverksette nødvendige tiltak for å forhindre slik uredelig fremferd?

Begrunnelse

Finansavisen har siden nyttår omtalt en virksomhet som i stor utstrekning har fakturert bedrifter for tjenester de ikke har bestilt. Tjenesten det er fakturert for er dessuten fiktiv, og firmanavnet det opereres med er til forveksling lik navnet på et annet seriøst foretak.
På tross av en anmeldelse dokumentert med en rekke bevis på ulovlige forhold er saken henlagt av politiet. Det kreves videre inn merverdiavgift på fakturaene selv om nevnte enkeltmannsforetak ikke er registrert i merverdiavgiftsmanntallet.
Det er både uhørt og provoserende at slik virksomhet pågår uberørt til skade for seriøst næringsliv og justisministeren bør omgående sette ned foten.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Spørsmål fra Stortinget knyttet til påtalemessige beslutninger/avgjørelser reiser særskilte problemstillinger. Påtalemyndigheten er som kjent uavhengig av politiske myndigheter i enkeltsaker. Dette er en langvarig og fast praksis, som Stortinget senest i Innst. O. nr. 89 (2000-2001) gav sin tilslutning til. Jeg har likevel forelagt spørsmålet for Riksadvokaten, da jeg har forståelse for at enkeltsaker kan benyttes som en illustrasjon av generelle spørsmål.

Riksadvokaten har innhentet uttalelser fra Oslo politidistrikt via Oslo statsadvokatembeter om den aktuelle saken. Oslo politidistrikt har opplyst at artikkelen i Finansavisen synes å bygge på en misforståelse, da den aktuelle saken om bedrageri pr. 24. januar 2005 fortsatt er under etterforskning ved politidistriktet. For øvrig vil en bemerke at henleggelser kan påklages til overordnet påtalemyndighet.

Det vises for øvrig til rundskriv nr. 1/2004 fra Riksadvokaten, hvor Riksadvokatens sentrale og landsdekkende prioriteringer er listet opp, herunder:

- Økonomisk kriminalitet av alvorlig karakter, særlig den som rammer fellesskapet, alvorlig IKT-kriminalitet, og alvorlig miljøkriminalitet som rammer det indre miljø (arbeidsmiljøet) og det ytre miljø (natur og kulturminner).

Riksadvokaten viser i den forbindelse til Oslo tingretts dom av 28. juni 2002, der til sammen 7 personer ble domfelt i en sak som gjaldt fakturabedragerier. Tiltalen og dommen omfattet 7 tiltalte. Det ble avsagt dom for grove bedragerier og forsøk på grove bedragerier for til sammen 28,6 mill. kr, hvorav 23,6 mill. kr gjaldt fullbyrdede bedragerier. 4 av de tiltalte ble domfelt for bedrageri og forsøk på bedrageri, 5 for regnskapsovertredelser, og 2 for heleri. Hovedmannen ble dømt til ubetinget fengsel i 4 år, rettighetstap i 5 år og inndragning av 4 mill. kr. 2 personer ble dømt til ubetinget fengsel i 2 år og inndragning av 200 000 kr, 1 person ble dømt til ubetinget fengsel i 1 år og 6 måneder og inndragning av 1 mill. kr, og 1 person ble dømt til 1 års ubetinget fengsel og inndragning av 45 000 kr, og 2 personer ble dømt til 30 dagers betinget fengsel. Dommen er rettskraftig for alle de domfelte.

Justismyndighetene følger nøye utbredelsen av økonomisk kriminalitet, og vurderer løpende hvilke tiltak som er nødvendige i arbeidet mot denne type aktivitet. Dette vil fortsatt være et høyt prioritert område innen kriminalitetsbekjempelsen.