Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:418 (2004-2005) Innlevert: 21.01.2005 Sendt: 24.01.2005 Besvart: 31.01.2005 av nærings- og handelsminister Børge Brende
Karin Andersen (SV): Gjensidige NORs næringsundersøkelse for 2005 viser at respekten for lover og forskrifter i næringslivet synker. Økningen i bedriftsledere som i denne undersøkelsen mener at en av og til kan se bort fra regler er på hele 63 pst. I Dagsavisen 21. januar 2005 uttrykker Økokrim bekymring for tendensen. Risikoen for å bli tatt er liten. Hva vil næringsministeren gjøre for å hindre at en utvikling der ærlige bedriftseiere taper, og slike konkurransefortrinn gis til de som jukser og er uærlige?
Børge Brende: Samfunnet og næringslivet har behov for et målrettet og effektivt regelverk som sikrer et fungerende marked og like konkurransevilkår. Internasjonale sammenligninger viser at vi i Norge i stor grad har et velfungerende og godt regelverk. I en undersøkelse fra Verdensbanken rangeres Norge på 6. plass når det gjelder næringslivsklima, foran både Danmark, Finland og Sverige. Den gjennomsnittlige næringsdrivende brukte i 2003 15 pst. mindre tid på statlige innrapporteringskrav enn i 1998. Regjeringens forenklingsarbeid gir resultater og det er bra, men vi skal bli enda bedre. Til representantens spørsmål vil jeg påpeke at økningen i Gjensidige NORs undersøkelse fra 2003 er på ca. 21 pst. (11 prosentpoeng), og ikke på 63 pst. som representanten skriver i sitt spørsmål. Det skal ikke være tvil om at det til enhver tid gjeldende regelverk skal etterleves. Regjeringen arbeider målrettet for å forebygge, avdekke og rettslig følge opp tilfeller av økonomisk kriminalitet. Det er først og fremst en oppgave for politiet og tilsynsetatene å påse at dette skjer. Samtidig må det arbeides for at reglene er så godt tilrettelagt og behovet for dem så klart at de blir respektert. For å kunne forenkle regelverket der det monner mest for næringslivet, må vi vite konkret hvor skoen trykker. Regjeringen har igangsatt flere tiltak for å finne disse områdene. En ny målemetode (standardkostnadsmetoden) viser hvor mye de konkrete bestemmelsene i regelverket koster bedriftene i tid og penger. Slik kan vi finne de områdene som lager mest "plunder og heft" for den enkelte næringsdrivende. Her tror jeg det er et stort potensial for forbedringer som har forenklingseffekt for næringslivet, uten at det går på bekostning av formålet med reguleringene. Vi har målt merverdiavgiftsregelverket, og skal nå sette i gang de konkrete forenklingstiltakene, samtidig som vi måler nye regelverksområder. Større grad av brukerdialog er et nytt satsingsområde i Et enklere Norge - arbeidet, som jeg på sikt tror vil øke respekten for regelverket. Forvaltningen trenger næringslivets innspill for å kunne få alle konkrete konsekvenser på bordet, og gjennom å øke kontakten med næringslivet tidlig i prosesser der nye ordninger, regelverk mv. blir utformet vil næringsliv og offentlig sektor få større forståelse for hverandres behov. En felles virkelighetsforståelse vil gi en bedre offentlig sektor, og også et næringsliv som forstår og aksepterer formålet med regelverket. I forenklingsarbeidet har vi tatt inn over oss at en stadig større del av regelverket, og særlig det som gjelder næringslivet, er internasjonalt basert eller vedtatt. Jeg mener at det blant annet er et forenklingspotensial når det gjelder statistikk som skal innrapporteres til EU, og her har jeg tatt konkrete initiativer overfor EU. Regjeringen har ikke bare fokus på regelverket isolert, men også på hvordan regelverket praktiseres av offentlig sektor, og hvilke tjenester det offentlige tilbyr bedriftene. Det arbeides derfor aktivt for utvikling av en mer næringslivsvennlig offentlig sektor, der bedriftene får den informasjon og veiledning de trenger. Utviklingen av elektroniske tjenester er viktig, og på dette området skjer det mye, ikke minst gjennom Altinn, næringslivets innrapporteringskanal til offentlig sektor. Altinn har vært i drift i ett år, og over 80 statlige skjema kan rapporters inn gjennom denne kanalen. Så langt har over 2 millioner skjema gått gjennom Altinn. Fremover skal Altinn utvides fra innrapporteringskanal til bedriftenes felles elektroniske kontaktpunkt med forvaltningen som vil lette bedriftenes hverdag ytterligere.