Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:420 (2004-2005) Innlevert: 21.01.2005 Sendt: 24.01.2005 Besvart: 31.01.2005 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen
Olav Gunnar Ballo (SV): Aftenposten Aften melder den 19. januar d.å. at eldres tenner råtner, og at eldre på sykehjem og i hjemmesykepleien i Oslo ikke får den hjelpen de trenger. Beskrivelser i andre media tyder på at dette er et økende problem på landsbasis. Hva har statsråden gjort, og hva vil statsråden foreta seg for å styrke tannhelsetjenesten, slik at flere eldre og mennesker med tannhelseproblemer kan få hjelp?
Ansgar Gabrielsen: Jeg vil besvare spørsmålet fra representanten ved å ta utgangspunkt i de to ansvarslinjene som skal bidra til å ivareta tannhelsen til eldre i sykehjem og i hjemmesykepleien. Både kommunene og fylkeskommunene har her et ansvar. 1. Kommunenes ansvar Ansvaret for det daglige tann- og munnstell til eldre på sykehjem og i hjemmesykepleien er forankret i kommunen. Det er pleiepersonellet i sykehjem og i hjemmesykepleien som må ivareta nødvendig stell av tenner på lik linje med øvrig pleie. Dette fremgår også av forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Forskriften gjelder uavhengig av hvor tjenesten utføres (også private tjenesteytere). Den skal bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter hhv. kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. Kommunen skal utarbeide skriftlige prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov, herunder nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene. I Rundskriv 1 - Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for 2005 til kommunene (IS-1/2005), har Sosial- og helsedirektoratet påpekt at kommunene er ansvarlig for et tilfredsstillende pleie- og omsorgstilbud, herunder munnstell, jf. forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten. 2. Fylkeskommunenes ansvar Fylkeskommunen skal etter tannhelsetjenesteloven gi et oppsøkende tilbud om vederlagsfrie tannhelsetjenester til grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. De vederlagsfrie tjenestene omfatter både regelmessig undersøkelse og nødvendig behandling. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har også ansvar for å veilede personell i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten når det gjelder det daglige tann- og munnstell av pasientene. Statens helsetilsyn har i 2004 og 2005 utgitt rapporter som viser i hvilken grad denne pasientgruppen mottar nødvendige tannhelsetjenester. Det fremgår av rapportene at det fra 2002 til 2003 har vært en liten nedgang i antall eldre, langtidssyke og uføre under tilsyn i den offentlige tannhelsetjenesten. Omfanget av de som mottar tilbudet varierer mye fra fylke til fylke. Departementet har diskutert oppfølgingen overfor fylkeskommunene i et møte med bl.a. Statens helsetilsyn, Sosial- og helsedirektoratet og Kommunenes Sentralforbund i august 2004. Statens helsetilsyn har i brev til Helsetilsynet i fylkene bedt om at det opprettes kontakt med fylkestannlegene for å vurdere behovet for lokal oppfølging. Status for oppfølgingen skal rapporteres til Statens helsetilsyn med frist 20. januar 2005. I rapportene skal det gis en beskrivelse av hva som er gjort og en vurdering av situasjonen i fylket. Statens helsetilsyn vil utarbeide en nasjonal rapport basert på rapporteringen fra Helsetilsynet i fylkene. Denne planlegges ferdigstilt våren 2005. Når denne foreligger vil jeg vurdere aktuell oppfølging fra departementet. 3. "Tenner for livet" Sosial- og helsedirektoratet har siden 2003 hatt en satsing på ny giv i det helsefremmende og forbyggende tannhelsearbeid, omtalt som "Tenner for livet". Satsingen er målrettet mot to grupper, hvor eldre og uføre i institusjon er en av dem. Målet er å oppnå bedre munnhygiene for eldre som er avhengig av hjelp for å ivareta en tilfredsstillende munnhelse. Prinsippene for satsingen bygger på de faglige rådene gitt i veilederen "Tenner for livet - helsefremmende og forebyggende arbeid" (IS-2659) fra 1999. Veilederen er retningsgivende for hvordan den fylkeskommunale tannhelsetjenesten bør drive helsefremmende og forebyggende tannhelsearbeid. Det har vært viktig å støtte og motivere fylkene i arbeidet med å sette det helsefremmende og forebyggende tannhelsearbeidet i system. Intensjonen er at denne drahjelpen fra statlige helsemyndigheter vil få varig virkning på fylkeskommunenes innsats når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid. Som ledd i dette arbeidet gjennomfører Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i perioden november 2004 til februar 2005 en nasjonal kartlegging av munn- og tannhelsen hos eldre i sykehjem. Totalt 4 000 beboere i sykehjem har blitt forespurt om å delta. Undersøkelsen kan gi oss et bilde av dagens situasjon og utviklingen de siste ti årene. Oppsummering og resultater fra kartleggingen ferdigstilles mars 2005. Det kartlegges også i hvilken grad sykehjemmene har rutiner for daglig munn- og tannstell for sine beboere. Direktoratet har oppfordret den offentlige tannhelsetjenesten til å bruke denne kartleggingen som en god mulighet til å etablere og videreutvikle samarbeidet med pleie- og omsorgstjenesten. Målet er å få systematisk, forpliktende og gjensidig rapportering i arbeidet for å kunne gi målgruppene et godt tilbud både i forhold til daglig munnstell, ivaretakelse av forebyggende tiltak og nødvendig tannbehandling. I løpet av 2005 vil Sosial- og helsedirektoratet arrangere samlinger i alle helseregionene for oppfølging av resultatene av kartleggingen. Med bakgrunn i den nasjonale kartleggingen og fylkeskommunenes eget arbeid vil det bli lagt en plan for hvordan det vil være hensiktsmessig å følge dette arbeidet videre både på lokalt og nasjonalt nivå. 4. Avsluttende kommentar Ansvaret for det daglige tann- og munnstell, for regelmessig kontroll av tannhelsen og for nødvendig tannbehandling til eldre i sykehjem og i hjemmesykepleie er tydelig plassert. Den nødvendige hjelp til pasientene forutsetter imidlertid et forpliktende og systematisk samarbeid mellom kommunal pleie- og omsorgstjeneste og fylkeskommunal tannhelsetjeneste. Det er avdekket at ikke alle som har rett til hjelp får nødvendig hjelp. Årsakene til dette er i liten grad begrunnet med ressursmessige forklaringer. Årsakene synes å være knyttet til holdninger, mangel på rutiner, mangel på opplæring og på systematisert samarbeid. Mine bidrag til styrking av både den kommunale pleie- og omsorgstjeneste og den fylkeskommunale tannhelsetjenestes ivaretakelse av sitt ansvar vil i første omgang være gjennom råd, veiledning og oppfølging av Sosial- og helsedirektoratet og av tilsynsmyndighetene. Redegjørelsen foran viser på hvilken måte dette ivaretas. Så vil jeg ta stilling til eventuelle andre tiltak når omtalte rapporter og kartlegginger foreligger.