Skriftlig spørsmål fra Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:432 (2004-2005)
Innlevert: 24.01.2005
Sendt: 25.01.2005
Besvart: 02.02.2005 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Spørsmål

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Er statsråden fornøgd med dagens praksis når det gjeld høve etter Utlendingsforskrifta til å ta "sterke menneskelege omsyn", eller kjem ho til å ta initiativ til å utdjupa forskrifta?

Begrunnelse

Fleire media har dei siste dagane fortalt om ei vietnamesisk kvinne som er skilt frå mannen sin etter 2 år og 8 månader, 4 månader før ho har høve til opphaldsløyve. Ho har mista barnet sitt. Barnet er gravlagt i Nittedal. Kvinna har fast arbeid og forsyter seg sjølv. Arbeidskollegar og ordførar reagerer på at det vert gjeve avslag på søknad om opphald, siste avslag er gjort av nemndleiar åleine.
Det ligg nær å hevda at måten denne kvinna vert møtt på, står i grell kontrast til det fokus som er i Noreg på sorgbearbeiding og oppfylging når eit barn døyr.
Denne saka er eit av fleire døme på at det er behov for ei nærare drøfting av kva omsyn som kan tilleggjast vekt under omgrepet "sterke menneskelege omsyn". Dette bør gjerast både av omsyn til den einskilde søkjar, men også av omsyn til dei mange sakshandsamarane som i dag synest å ha eit altfor omfattande ansvar. Eg oppmodar statsråden til eit positivt svar.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Utlendingslova § 8 andre ledd opnar for å gje opphaldsløyve dersom det i ei sak er sterke menneskelege omsyn. Dette er ein vid unntaksheimel, og det er gitt nærmare regler i utlendingsforskrifta når opphaldsløyve på dette grunnlaget kan bli gitt. Eit grunnlag for opphaldsløve som ofte blir brukt i andre saker enn asylsaker, er særleg tilknyting til Noreg.

Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som vurderer kva som er sterke menneskelege omsyn og særleg tilknyting til riket. Eg stoler på at deira vurderingar er i samsvar med lova. Ved vurderinga i den konkrete sak skal dei aktuelle menneskelige omsyna vegast mot staten sine interesser, bl.a. innvandringsregulerande omsyn.

Kommunal- og regionaldepartementet har nylig sendt NOU 2004:20 ny utlendingslov på brei offentleg høyring. Både i samband med det vidare lovarbeidet og i samband med utarbeiding av forskrifter til den nye lova, vil det bli vurdert å presisere dei vide skjønsprega omsyna vi har i gjeldande regelverk. Eit eksempel er at det i forslaget som nå er på høyring er foreslått at dersom eit ekteskap blir oppløyst på grunn av at herboende døyr, skal den gjenlevande ektefellen ha rett til vidare opphald utan vilkår - i dag må det vurderast konkret.

Stortinget er kjent med at utvalet også skulle vurdera regelen om sterke menneskelege omsyn. Eg har fleire gonger nytta høvet til å orientere om dette. Som planlagt vil vi ta dette opp att i arbeidet med ny utlendingslov. Stortinget vil få høve til ein brei debatt om temaet når regjeringa sender odelstingsproposisjonen til Stortinget. Eg viser her til forslaget frå lovutvalet om ein regel om opphaldsløve av sterke rimelighetsgrunnar mv. i § 47 med følgjande ordlyd:

§ 47 Oppholdstillatelse av sterke rimelighetsgrunner

1. Utlendingsmyndighetene kan av eget tiltak innvilge oppholdstillatelse til en utlending som har fått avslag på sin søknad om opphold på annet grunnlag dersom det på grunn av særlige omstendigheter eller ut fra en totalvurdering av situasjonen ville fremstå som urimelig å nekte opphold.

2. Som særlige omstendigheter etter første ledd regnes blant annet:

a. utlendingen er enslig mindreårig uten forsvarlig omsorg ved retur,

b. tvingende helsemessige forhold som gjør at utlendingen har behov for opphold i riket, eller

c. utlendingen har en særlig sterk tilknytning til riket.

3. Ved vurderingen av om tillatelse bør gis, kan det legges vekt på innvandringsregulerende hensyn.

4. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

5. Når behovet er midlertidig eller andre særlige grunner tilsier det, kan det fastsettes at tillatelsen ikke skal kunne danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Tillatelsen kan også gis med kortere varighet enn ett år.

6. Kongen kan fastsette nærmere regler i forskrift, og kan herunder åpne for at det kan søkes om oppholdstillatelse direkte etter denne paragraf.

Utvalet uttaler følgjande om kva innhaldet i regelen bør være:

"En ny rimelighetsbestemmelse i norsk lov må, i likhet med hva som er tilfellet etter utlendingsloven § 8 annet ledd og de siterte bestemmelser fra utenlandsk rett, angi et vidt rom for skjønn. Det vil ikke være forsvarlig å operere med generelle og absolutte vilkår som hindrer at konkrete menneskelige hensyn kan tillegges avgjørende vekt. Rimelighetsbestemmelsen kan heller ikke formes slik at den blir rettslig forpliktende. De hensyn som taler for at opphold gis, må veies mot aktuelle innvandringsregulerende hensyn, herunder blant annet hensynet til en regulert og kontrollert innvandring.

I § 8 annet ledd i gjeldende lov er det ikke angitt noen nærmere kriterier for unntaksvurderingen enn en sparsom henvisning til "sterke menneskelige hensyn" og "særlig tiknytning til riket". Etter utvalgets oppfatning vil det være hensiktsmessig at det gis en veiledning for vurderingen ved at det angis tydeligere i selve lovteksten hvilke hensyn som særlig er relevante. Dette vil ha pedagogisk verdi, og en større grad av tydelighet fra lovgivers side vil kunne fremme likebehandling i forvaltningspraksis.

Det bemerkes for øvrig at utvalget ikke vil ta stilling til om gjeldende praksis under utlendingsloven av 1988 er for restriktiv eller for liberal. Hvor terskelen bør ligge for rimelighetsvurderingen er i første rekke et politisk spørsmål. I mange situasjoner vil det også være nødvendig å foreta en vurdering i forhold til hva som er politikken i andre mottakerland."

Dette viser at heller ikkje lovforslaget frå Utlendingslovutvalet gir eit tydelig svar i den saka som er bakgrunnen for spørsmålet frå stortingsrepresentant Meltveit Kleppa.

Eg vil også vise til Ot.prp. nr. 31 (2004-2005) der Regjeringa foreslår å endre utlendingslova slik at eg og mitt departement igjen kan instruera UDI om lovtolking og utøving av skjøn etter utlendingslova. Dersom forslaget blir vedtatt av Stortinget, vil eg få heimel til å instruera UDI utan å måtte endre regelverket. Sjølv om lovendringa blir vedtatt, vil eg ikkje kunne instruera UNE, og eg vil heller ikkje kunne instruere UDI om utfallet av enkeltsaker. Det er ikkje er mulig å regulere alle tenkelige situasjonar kor menneskelige omsyn må vegast mot kvarandre i lov eller forskrift.

Eg kan ikkje sjå at den enkeltsaka representanten Meltveit Kleppa tek opp denne gongen, bør føre til ei omprioritering i departementet sitt regelverksarbeid.